Hemnes kommune må i årene framover jobbe aktivt med omstilling og utvikling. Utfordringen vekker et sterkt engasjement i meg, både som sosiolog og grønn politiker. Derfor ble det mange leserbrev om grønn næringsutvikling i årets valgkamp. Nå i ettertid ønsker jeg å gå dypere inn i materien.

Ståa i Hemnes

De siste månedene har vært tøffe for Hemnesberget. Først konkursen ved NCP, deretter meldingen om at Natre legges ned. Tapet av arbeidsplasser er formidabelt.

Vi fikk en pust i bakken da det ble klart at NCP gjenoppstår. Bedriften har vært en pioner i utviklingen av framtidens økonomi, der gjenbruk og gjenvinning av ressurser vil få en stadig viktigere plass.

En nasjonal pionerbedrift gir ikke bare arbeidsplasser og skatteinntekter. Den bidrar også til å bygge et kompetansemiljø, av verdi for nærings- og samfunnsutviklingen i Hemnes.

Samtidig betyr avviklingen av Natre at vi mister kommunens viktigste hjørnesteinsbedrift. En stor og moderne fabrikkbygning blir stående tom. Det må være vårt mål å fylle den med nytt liv.

I årene framover vil Hemnes med stor sannsynlighet få statlige millioner til omstillingsarbeid. Det gir oss mulighet til å gå i front med utviklingen av et grønt, bærekraftig, sirkulært nærings- og samfunnsliv, og dermed også et konkurransefortrinn i møtet med framtiden.

I dette trengs ikke bare offensive næringsaktører, men også god politisk ledelse. Vi må gjøre de rette tingene, dersom vi skal høste gevinst av mulighetsrommet som åpner seg.

Tanker om framtiden

En av de største suksessene i Hemnes de siste årene, Tanken Arkitektur, skriver noe klokt på sin heimeside. Det starter med tanken, sier de – tanker som må få vokse og utvikle seg, i møtet mellom ulike ideer og innspill, i prosessene der vi former framtidens Hemnes.

Utviklingskraften vår må skapes innenfra. Kloke veivalg bør komme som et resultat av at vi løfter muligheter, tenker og samsnakker. Å være bevisst hvilket ord vi forankrer tankene våre i er viktig.

For 200 år siden var ord som nasjon, demokrati, økonomi, framskritt, vekst og næringsutvikling ukjente for de fleste. Noen løftet begrepene, gjorde dem til del av folks tanker.

I vår tid løftes nye ord fram. For eksempel bærekraftig utvikling, natur/menneske-veven, sirkulær økonomi, grønn omstilling, tjeneste- og ytelsesøkonomi.

Ordene føles litt fremmede, men de stimulerer tankene våre. De er verktøy vi kan bruke, i møtet med vår tids store spørsmål: Hvordan kan vi kanalisere samfunnsutviklingen i grønnere retning, slik at menneskenes liv, økonomien og naturen balanseres på mer bærekraftig vis?

Framfor å betrakte spørsmålet som et problem vi helst ønsker å unngå, kan vi gjøre det til en positiv og mobiliserende kraft, som åpner oss for nye former for verdiskapning og næringsutvikling.

Mange norske kommuner er godt i gang. Kanskje på tide å få mer fart på Hemnes?

Hemnes anno 2030

I ett av valgkampens leserbrev fortalte jeg om erfaringene med å lede målbildeprosesser. Arbeidet ble utført på et fem meter langt gråpapir, der deltakerne fikk i oppgave å forme en vei til framtiden. La meg repetere det viktigste, for så å løfte det inn i en større ramme.

Vi starter med å lage et målbilde. Min variant er denne: I 2030 er Hemnes en av Norges beste kommuner på grønn næringsutvikling og sirkulær økonomi – med plast som forankringspunkt. Vi skriver setningen øverst på gråpapiret, og jobber videre med å konkretisere hva det innebærer.

Når sekvensen er fullført, snur vi oss og ser tilbake til startpunktet, det vil si 2023. Fra framtiden betrakter vi en kommune som utvilsomt står overfor trusler og negative trekk, men la oss her fokusere på noen av våre styrker og muligheter:

Vi har en praktisk, jordnær forankring her i Hemnes. En landbrukskommune, der ulike næringsaktører jobber med matproduksjon. En næringsvei og en kompetanse som vi bør holde fast på.

Ut mot Ranfjorden vokste Hemnesberget fram gjennom et mylder av små- og mellomstore næringsaktører, som både konkurrerte og samarbeidet med hverandre. Dette la grobunn for en sterk dugnads-, samspills- og gründerkultur.

I nyere tid har vi tilføyd en annen styrke, nemlig erfaringer med sirkulær økonomi. Mest av alt NCP, men også Hemnes Sømservice og andre småaktører.

Praktisk, jordnær forankring. Mangfold og samspill. Kompetanse innenfor framtidens næringer. Det ligger muligheter her, fordi verden er på vei inn i en dyptgripende endring.

Sirkulær økonomi

I to hundre år har vi blitt bortskjemt med en lineær økonomi – fra ressursuttak, via produksjon, bruk og kast, til avfall og forsøpling.

Vi er på vei bort fra dette. Kretsløp og sirkularitet er framtidens melodi. Dette kan beskrives på to ulike måter:

1. En tilbakevending til gamle idealer om nøysom bruk av alle ressurser, med tilrettelegging for bruktbutikker, reparasjon, redesign og gjenbruk av materialer i nye ting.
2. En moderne ressursøkonomi, der ny teknologi og industriutvikling sikrer systematisk gjenvinning av ressurser. NCP inngår her, gjennom at plastavfall omdannes til nye produkter.

De to sporene er ganske så ulike, men de handler begge om å rette blikket mot ressurser som alt er i omløp, og sørge for at de forblir i sirkulasjon i lang tid. På det viset danner de en grunnmur for grønn næringsutvikling. Lokalsamfunn som går i forveien her vil få et konkurransefortrinn.

Internasjonalt er rammene rundt økonomien i ferd med å justeres. Framfor et ensidig mål om å selge mest mulig, vil framtidens kilde til suksess handle om å utvikle produkter med god kvalitet og lang levetid, med tilhørende tilbud om livslang service- og reparasjonsvirksomhet.

En slik økonomi vil ha behov for folk med praktisk kompetanse, og den vil bli mer arbeidsintensiv enn i dag. På sitt beste kan dette skape grunnlag for næringsklynger der både store, mellomstore og små virksomheter samspiller i lokale kretsløp.

Plastens kretsløp

I 2021 fikk Norge en nasjonal strategi for sirkulær økonomi. Året etter fulgte Kommunenes Sentralforbund opp med en avklaring av hvordan hver kommune kan jobbe målrettet, med sikte på å holde flere ressurser i omløp mye lengre enn før.

Hva om Hemnes bestemmer seg for å bli best i et utsnitt av dette feltet?

I den nasjonale strategien framheves syv verdikjeder: elektriske og elektroniske produkter, batterier og kjøretøy, emballasje, plast, tekstiler, bygg og byggevarer, mat og næringsstoff.

La oss markere plasten med merketusj. Dette er et felt jeg tidligere har jobbet med, da jeg fra 2019 var miljøsosiolog ved Nord universitet, med forskning på plastens politikk – det vil si hvordan plastproblemet søkes løst gjennom å føye produkter og avfall inn i den sirkulære økonomien.

Fire år senere er vi bare så vidt i gang. Mengden plast i omløp øker for hvert år, og bare rundt 20% resirkuleres. Mye brennes eller graves ned. Noe havner i naturen, der det brytes ned til mikroplast som sprer seg helt inn i mikroorganismer, og dermed også inn i menneskekroppen.

At resirkuleringen må øke er åpenbart. For å få det til må vi kreve at alle nye produkter lages slik at det blir enkelt å gjenvinne hver komponent. Samtidig trenger vi et marked for resirkulert plast, der næringsaktører utvikler nye produkter skapt av ressursene som er i omløp.

Det kritiske spørsmålet vårt blir: Finnes det en mulighet for at Hemnesberget kan bli et samlingspunkt for ulike næringsaktører som tar imot, gjenbruker eller gjenvinner plasten, og skaper nye produkter?

Veien mot 2030

Dette spørsmålet ligger til grunn for målbildet jeg formulerte. Min visjon er at Hemnes i 2030 er en av Norges beste kommuner på grønn næringsutvikling og sirkulær økonomi.

Dersom vi enes om at dette er verdt et forsøk, bør vi vende tilbake til det fem meter lange gråpapiret. Målbildet for 2030 er formulert øverst, vi må bare presisere litt mer hva det betyr. Deretter må vi gjennomføre en mer grundig analyse av styrker, svakheter, muligheter og trusler anno 2023.

Så snart disse to stegene er fullført, gjenstår den mest krevende jobben: å skrive inn alle de handlingene, grepene, tiltakene og linjene vi må få på plass, dersom vi skal forme en både realistisk og smart vei fra 2023 til 2030, der vi også tar alt av utfordringer på alvor.

En slik jobb bør politikere, administrasjon og næringsliv gjøre sammen. Ja, men enn det: vi bør involvere hele lokalsamfunnet mye mer enn hva utviklingsprosjektet i Hemnes så langt har klart.

Det finnes nemlig viktig kunnskap om hva som skaper gode omstillings- og utviklingsprosesser:

• En flerfoldig utvikling handler ikke bare om næringsetableringer, men også om folk og familier som bosetter seg, som fyller kommunen med kulturelle aktiviteter, som sikrer arbeidskraft til barnehage, skole, helse og omsorg.
• Vi bør derfor ikke bare snakke om næringsutvikling men om samfunnsutvikling i bred forstand, der vi ser nye arbeidsplasser i sammenheng med den generelle utviklingskraften i Hemnes. Å investere i en velfungerende infrastruktur inngår her, fordi det vil legge til rette for utvikling.
• En vellykket omstillingsprosess krever mer enn smarte vedtak ovenfra. Den beste, mest helhetlige og langsiktige utviklingen betinger mobilisering nedenfra, der lokale ressurser og kompetanse gis rom til å bidra på godt vis.
• Kommunens ansvar er å etablere en utviklingskultur med rom for medvirkning, der ulike aktører kan møtes, samarbeide, utforske muligheter, prøve og feile og sammen finne gode løsninger.

Mangfold framfor enfold

Om vi fester blikket på veien fra 2023 til 2030, er ett punkt alt på plass: NCP har gjenoppstått. Dette er viktig, for det gir oss et omdreiningspunkt hvorfra vi kan spinne tråder i flere retninger.

Hemnesbergets raske vekst på slutten av 1800-tallet handlet om mye ulikt. Som del av en flerfoldig utvikling ble Hemnesbruket etablert, på tomta der Natres fabrikklokaler i dag befinner seg.

Når både tomta og lokalene nå gjøres tilgjengelig for nye aktører, åpner det seg en mulighet til å utvikle landsbyen til et senter for gjenbruk av plast og andre ressurser. Ikke ved å overgi oss til én aktør, men gjennom å gjenoppfinne stedets særpreg: mylderet av ulike aktører som veves sammen i en felles industriell virksomhet.

For meg er dette et avgjørende poeng. Tidvis ytrer noen seg som om vår eneste mulighet er å gi fritt spillrom til globale industriaktører – som både gis tilgang til enorme mengder energi og får bygge industri på verdifull natur og matjord, hvorpå vi bare kan håpe at de blir her en stund.

Denne teksten handler ikke om ja eller nei til et sånt grep, men om å belyse muligheten for andre utviklingsprosesser. Her kan det være greit å minne på at vi ikke er sentraliserte industribyer a la Mo eller Mosjøen. Vi har vår egen identitet, formet gjennom samspillet mellom mange små- og mellomstore næringsaktører.

Politisk handlingsplan

Det har blitt halvannet år siden kommunen fikk overlevert notatserien Bærekraftig utvikling og sirkulær økonomi i Hemnes – inndelt i Bakgrunn og kunnskapsgrunnlag (notat 1), Muligheter for sirkulær næringsutvikling (notat 2) og Skisse til utviklingsprosess (notat 3).

I sistnevnte del angir jeg et utkast til handlingsplan i tolv steg. De innledende stegene handler om intern forankring i Hemnes kommune, fram til politisk prosess, behandling og eventuelt vedtak. Deretter følger administrativ forankring, kompetanseutvikling og klargjøring av verktøykasse for utviklingsarbeid – pluss bred involvering av næringslivet, entreprenører og lokalsamfunnet ellers, der både surveys, intervjuer og workshops foreslås brukt for å få oversikt og innsikt i muligheter.

Dette er kun en skisse. I dagens situasjon trengs både justeringer og videreutvikling – men: tenkemåten, strategien og handlingsplanen rommer viktige muligheter for en kommune som ønsker å etablere utviklingskraft innenfra.

Som andre kommuner er Hemnes ikke bare medspiller for næringsutvikling, men også offentlig innkjøper, byggherre, eier av areal og infrastruktur, planmyndighet og samfunnsutvikler. En rekke ulike roller som kan brukes til å bli både bindeledd, pådriver og tilrettelegger for utviklingen av en framtidsrettet næringsstruktur.

Nedleggelsen av Natre betyr at vi sannsynligvis vil bli tildelt statlige millioner til et flerårig omstillings- og utviklingsprosjekt. Dette åpner et mulighetsrom der kommunens ulike roller kan utnyttes mer målrettet, og der det er avgjørende at vi klarer å tenke både helhetlig og langsiktig.

Min anbefaling er at bærekraftig utvikling og sirkulær økonomi innarbeides i kommunens styrings- og ledelsesprosesser, samtidig som vi utvikler samarbeidsarenaer der både næringsliv, organisasjoner og befolkningen involveres.

Det å lykkes med et stort utviklingsprosjekt betinger et balansert sosiologisk blikk, der vi ser linjene mellom enkeltfaktorer og den helheten de inngår i, og mellom faste strukturer og muligheter for innovasjon – og: der vi forstår at god styringskunst avhenger av velfungerende koblinger mellom beslutninger ovenfra og flerfoldige prosesser nedenfra.

På veien trengs både faglige analyser, engasjement fra næringsaktører og politisk involvering. Når faglig, praktisk og politisk kompetanse gis rom til å samspille på konstruktivt vis, legger vi forholdene til rette for helhetlig, framtidsrettet nærings- og samfunnsutvikling.

Referanser

I teksten henviste jeg til Plastens politikk. I tillegg vil jeg nevne mine to bøker Sosialdemokrati vs nyliberalisme (2020) og Grønt manifest (2022). I samspill gir de både et faglig fundament og en politisk ledesnor, som er helt avgjørende for det jeg har skrevet her. Trykk på linkene for mer informasjon.