Ukjent sin avatar

David Bowie – 28 album, 37 låter

av

Det gikk opp for meg at det er 10 år siden David Bowie døde. Den dagen ledet jeg et masterseminar med en fin gjeng studenter. I en pause tikket budskapet inn på sms. Jeg ble helt satt ut, måtte ta et avbrekk i undervisningen.

Kvelden før hadde jeg vært oppslukt av Bowies siste album. «Hva har skjedd? – det beste han har gjort siden 70-tallet!», ytret jeg til en venn. Hvem kunne vel ane at det var selve livets skjørhet som forløste ny vitalitet.


Videoen til Lazarus, som jeg så i flere runder akkurat den kvelden/natta, der Bowie synger om døden, for så å avrunde med å rygge inn i et skap og lukke døra etter seg. Dagen etter ble det så mye mer enn bare en video. Hva annet kunne det være, enn hans farvel? En siste iscenesettelse, av tidenes største artist?

Les videre →
Ukjent sin avatar

Feminisme, mangfold og Grønne Menn

av

På MDGs landsmøte havnet jeg i en frisk senkvelds-diskusjon om feminisme og grønne menn. Engasjerende og velkjent tema for alle som har vært med en stund.

Tror det var i 2014 debatten var på topp. Den ble dermed med i boka «Fra evig vekst til grønn politikk», der jeg bruker ett kapittel til å se grønn ideologi i relieff mot liberalisme, sosialisme, anarkisme, konservatisme – og: feminisme. Alle er viktige, og alle har begrensninger.

Jeg merker at noen gjerne vil framstille feminismen som en åpen godhetsideologi. Dermed kan den utvides, hver gang et nytt kjønnsrelatert problem oppstår. Budskapet blir at alt, også det som handler om gutter og menn, kan diskuteres og løses via feminismens språk. Det tror ikke jeg er noen god strategi, for ingen -isme kan romme alt. Det er mye bedre å verdsette mangfoldet av ulike stemmer.

Les videre →

Ukjent sin avatar

Bærekraftig fôr til dyr og fisk – et norsk samfunnsløft

av

Var du klar over at mer bærekraftig fôr til husdyr og oppdrettsfisk, er utpekt til et nasjonalt samfunnsoppdrag? Den 17. mars 2026 møttes en rekke ulike folk til innholdsrik konferanse i Oslo, ledet med sikker hånd av Anja Bakken Riise. Dagen ga mye nyansert input, til ettertanke.

Målrettede samfunnsoppdrag er et nytt verktøy i regjeringens redskapskiste. Det tas i bruk når vi står overfor et stort og komplekst problem, som bare kan løses gjennom å invitere mange ulike aktører til samarbeid og felles innsats.

I Norge har vi så langt tre satsninger: motvirke ungt utenforskap, stimulere til sirkulær økonomi – og, dagens tema: sikre mer bærekraftig fôr.

Befolkningsvekst, usikre forsyningslinjer, knapphet på arealer og ressurser – det er mye som kan true mattryggheten vår. Hvis vi øker fôrproduksjonen i Norge, og bidrar til mer bærekraft i matsystemet, vil det være bra i seg selv, og samtidig styrke norsk beredskap.

Les videre →

Ukjent sin avatar

Bygdedyret og den irriterende sosiologen

av

Kort før jul skrev jeg et leserbrev, der jeg forsøkte å si noe om hvordan kunnskap og makt samspiller i formingen av framtidens Hemnes. Et krevende tema, men tror jeg fikk fram noe viktig.

Leserbrevet skapte intens debatt på Facebook. Ikke om temaet, men om min person. Det var uventet og ubehagelig.

Jaja, tenkte jeg, om ikke annet fikk jeg lokket fram bygdedyret. Vi sosiologer liker jo å observere sånt, mekanismene som regulerer det sosiale livet.

Hva er det ved min person som provoserer så veldig? Tror vi blir klokere, om vi framhever tre ulike posisjoner å ytre seg fra:

  1. Alle og enhver i Hemnes, 4500 folk som snakker på vegne av seg selv.
  2. En gruppe folkevalgte, som fremmer et budskap på vegne av sitt politiske parti.
  3. Personer som ytrer seg på vegne av sine fagfelt: læreren, legen, brannsjefen, bonden, næringslivslederen, og så videre.

Jeg kan puttes i alle tre båsene, for jeg er hemnesværing, sitter i kommunestyret, og er samfunnsforsker med norsk politikk som fagfelt.

Det er nettopp her utfordringen oppstår. Som menneske og politiker er jeg deltaker; som sosiolog blir jeg samtidig en observatør. Det ene hindrer ikke det andre. Forsøker å være ærlig om hvilken posisjon jeg ytrer meg fra, men forstår jo at ikke alle ser det like godt.

Les videre →

Ukjent sin avatar

Framtidens Hemnes – en fortelling fra 2040

av

Tilbake i 2025 var Hemnes kommunestyre innstilt på strukturendringer. Likevel, etter ett år med seminarer, informasjon, rapporter og forslag, stanget prosessen hodet mot veggen.

Noen omtalte det som beslutningsvegring. Andre pekte på svake utredninger. Men problemet var nok snarere fraværet av et felles målbilde. Hvordan burde en god og velfungerende kommune se ut, i 2040? Hva måtte prioriteres, og hva kunne en ofre, for å lykkes?

Et helhetlig målbilde snekres ikke sammen av tall og rapporter. Det krever noe annet, nemlig åpen og ærlig debatt, der ulike tanker får bryne seg mot hverandre. Derfor ble programmene til AP, Høyre, SP, Sosialdemokratene, FrP, SV, Venstre og MDG hentet fram, og politikerne møttes til meningsbrytning om framtiden.

Les videre →

Ukjent sin avatar

Rådhusets makt

av

To heftige debatter utfolder seg i Hemnes. Den ene handler om strukturendringer, den andre om ammoniakkindustri. Er de nøytrale øvelser, eller snarere et uttrykk for rådhusets makt?

Endringene av kommunens tjenestestrukturer, prosjektet Fremtidens Hemnes, framstilles av noen som en balansert, kunnskapsforankret nødvendighet, der sentralisering til Korgen er helt naturlig.

Nåja, sier jeg. De demografiske og økonomiske utfordringene er reelle, det bør vi ta på alvor – men: anbefalinger i utredninger og rapporter, med påfølgende innstilling til vedtak, er ikke nødvendigvis et objektivt grunnlag for beslutninger.

Prosessene for å etablere ammoniakkindustri i Sørfjorden, framstilles som om bedriftene banket på døra – hvorpå kommunen stilte matjord og nærnatur til disposisjon av høflig imøtekommenhet, samt fordi det visstnok skal bidra til bærekraftig utvikling.

Er det så enkelt? Nei, definitivt ikke. Hemnes kommune har et medansvar for at saken oppsto, og det har over tid blitt jobbet målbevisst – delvis i hemmelighet, delvis i det stille – for å sikre realisering av prosjektet, uten å legge det fram for helhetlig, demokratisk debatt.

Les videre →

Ukjent sin avatar

Er Motvind en miljøorganisasjon?

av

Jeg er medlem i Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender – og aktiv i det eneste partiet som har vokst ut av miljøbevegelsen, der natur, miljø og klima er rammen for alt annet.

Det å verne og sikre bedre forvaltning av naturen, redusere ressursforbruket og utvikle en grønnere natur/menneske-vev, er grunnmuren i mitt politiske engasjement.

I 2013 var jeg en av veldig få norske politikere som sa NEI til vindkraft på Fosen. I 2023 fulgte jeg opp med nei til vindkraft i fjellene i og rundt Hemnes. I 2025 sier jeg nei til vindkraft i naturen i Nordland. Alt dette med solid forankring i MDGs politikk.

En skulle tro dette var klar og tydelig tale, men neida, for organisasjonen Motvind er det ikke bra nok. Ifølge dem står det så dårlig til, at de heller anbefaler vekstkåte stortingskandidater fra FrP og SP.

Hvordan er det mulig? Hva slags boble befinner de seg egentlig i?

Les videre →

Ukjent sin avatar

Samhold i mangfold

av

I dag har jeg lyst til å slenge ut en påstand: De Grønne er selve mangfoldspartiet! – og samtidig er vi mye bedre på velferd, solidaritet og sosial rettferdighet enn mange tror.

For en stund siden havnet jeg i en liten diskusjon på Facebook. Der ble det påstått at MDG er best på miljøpolitikk, men at vi ikke har omsorg nok for folk.

Jeg ble paff, for det er virkelig ikke sant. Hvordan har en sånn myte oppstått? Er det vår egen skyld, eller er det en effekt av målrettet retorikk fra ytre venstre?

Les videre →

Ukjent sin avatar

Norges beste politikk for oppvekst og skole

av

Tidligere i år skrev jeg et essay om De Grønnes 2025-program. Gjennom sommeren vil jeg vende tilbake til utvalgte deler av programmet, for å gå dypere inn i tema som er viktig for meg.

Første stoppested blir barn, oppvekst og skole. Det var ikke dette som fikk meg til å bli medlem i MDG – men: vi har virkelig god politikk her.

Mine tanker om barndommen er nok preget av min egen oppvekst. Som Tommy (og hans tiger) var jeg et introvert, fantasirikt og kreativt barn, der ni skoleår gikk med til mye dagdrømming og lite interesse for hva lærerne pratet om. Ja, sånn fortsatte det på videregående også, og et godt stykke inn i studietiden.

Doktorgrad skulle det likevel bli, og senere skrev jeg ei fagbok om hvordan barns oppvekst formes av diskurser, makt, styring og subjektforming. Det var litt tilfeldig at livet i barnehagen ble bokas tema, men det ga mening, og mye nyttig refleksjon rundt et oppvekstregime jeg er kritisk til.

Les videre →

Ukjent sin avatar

Pave Frans: Laudato Si’

av

Den 21. april 2025 meldes det at Jorge Mario Bergoglio er død. Verden har mistet et viktig menneske. Det fikk meg til å hente Fra evig vekst til grønn politikk ut av bokhylla, fordi jeg der gjenforteller pave Frans’ sterke budskap om veien til en grønnere framtid.

Her er de fire boksidene, fritt tilgjengelig. Det får bli min hyllest til et godt menneske, som brukte sin posisjon til å løfte sosial rettferdighet og økologiske verdier. Hvil i fred, pave Frans.

Les videre →