Med noen dagers mellomrom hadde jeg to medietekster på trykk. Den ene i Ny Tid, den andre i Minerva. Aviser de fleste vil anse som langt og lengre enn langt fra hverandre.
De to tekstene pekte i ulik retning, de også. Naturens selvregulerende mekanismer formidlet et dyptgripende økologisk budskap, mens Den grønne revolusjonens retorikk kritiserte tendenser til radikalisering i miljøbevegelsen.
«Nå har han blitt politisk schizofren», tenkte sikkert noen. Jaja, det får stå sin prøve. Les videre
I dag kjennes verden så forunderlig både/og. Glad, og vemodig, men også offensiv. Det er jo nå jobben starter!
For snart ett år siden tok jeg et valg. Jeg ville gi slipp på rollen som fri intellektuell, og isteden innta en mer tydelig politisk posisjon… Les videre
Det har blitt en stund siden forrige blogg. Har visst blitt sugd inn i politikkens indre liv.
Det slår meg hvor lite vi tenker over akkurat det; alt arbeidet som ligger bak partienes framtreden i offentligheten. Dette blir sikkert ekstra synlig når en engasjerer seg i et lite parti med veldig høyt aktivitetsnivå – og; med mål om å endelig komme på tinget.
Jeg fant disse ordene, skrevet våren 2003. Et vakkert berøringspunkt med gamle tanker…
En dag, ei natt, og en ny dag, i november, sov jeg omtrent 27 timer i strekk. Les videre
For årevis siden var jeg aktiv politiker. Det var viktige år i livet mitt.
Etterhvert forlot jeg politikken, og ble samfunnsforsker, med norsk politisk kultur som viktig temafelt. Å se landskapet fra utsiden, etter å ha erfart det fra innsiden, er lærerikt. Blikket blir annerledes, horisonten bredere, den analytiske forståelsen dypere. Les videre
