På MDGs landsmøte havnet jeg i en frisk senkvelds-diskusjon om feminisme og grønne menn. Engasjerende og velkjent tema for alle som har vært med en stund.
Tror det var i 2014 debatten var på topp. Den ble dermed med i boka «Fra evig vekst til grønn politikk», der jeg bruker ett kapittel til å se grønn ideologi i relieff mot liberalisme, sosialisme, anarkisme, konservatisme – og: feminisme. Alle er viktige, og alle har begrensninger.
Jeg merker at noen gjerne vil framstille feminismen som en åpen godhetsideologi. Dermed kan den utvides, hver gang et nytt kjønnsrelatert problem oppstår. Budskapet blir at alt, også det som handler om gutter og menn, kan diskuteres og løses via feminismens språk. Det tror ikke jeg er noen god strategi, for ingen -isme kan romme alt. Det er mye bedre å verdsette mangfoldet av ulike stemmer.
Kategoriarkiv: Verdier
Samhold i mangfold
I dag har jeg lyst til å slenge ut en påstand: De Grønne er selve mangfoldspartiet! – og samtidig er vi mye bedre på velferd, solidaritet og sosial rettferdighet enn mange tror.
For en stund siden havnet jeg i en liten diskusjon på Facebook. Der ble det påstått at MDG er best på miljøpolitikk, men at vi ikke har omsorg nok for folk.
Jeg ble paff, for det er virkelig ikke sant. Hvordan har en sånn myte oppstått? Er det vår egen skyld, eller er det en effekt av målrettet retorikk fra ytre venstre?
Norges beste politikk for oppvekst og skole
Tidligere i år skrev jeg et essay om De Grønnes 2025-program. Gjennom sommeren vil jeg vende tilbake til utvalgte deler av programmet, for å gå dypere inn i tema som er viktig for meg.
Første stoppested blir barn, oppvekst og skole. Det var ikke dette som fikk meg til å bli medlem i MDG – men: vi har virkelig god politikk her.
Mine tanker om barndommen er nok preget av min egen oppvekst. Som Tommy (og hans tiger) var jeg et introvert, fantasirikt og kreativt barn, der ni skoleår gikk med til mye dagdrømming og lite interesse for hva lærerne pratet om. Ja, sånn fortsatte det på videregående også, og et godt stykke inn i studietiden.
Doktorgrad skulle det likevel bli, og senere skrev jeg ei fagbok om hvordan barns oppvekst formes av diskurser, makt, styring og subjektforming. Det var litt tilfeldig at livet i barnehagen ble bokas tema, men det ga mening, og mye nyttig refleksjon rundt et oppvekstregime jeg er kritisk til.
Pave Frans: Laudato Si’
Den 21. april 2025 meldes det at Jorge Mario Bergoglio er død. Verden har mistet et viktig menneske. Det fikk meg til å hente Fra evig vekst til grønn politikk ut av bokhylla, fordi jeg der gjenforteller pave Frans’ sterke budskap om veien til en grønnere framtid.
Her er de fire boksidene, fritt tilgjengelig. Det får bli min hyllest til et godt menneske, som brukte sin posisjon til å løfte sosial rettferdighet og økologiske verdier. Hvil i fred, pave Frans.
Les videreEn vandring i MDGs landskap
I årene rundt 2013 skrev jeg flere tekster om De Grønnes politiske profil. Så forlot jeg politikken, og ble en engasjert observatør gjennom åtte-ni år. Først i 2023 ble jeg igjen medlem, motivert av ønsket om å bygge den lokale felleslista Grønt Hemnes.
Så, helt sant: MDGs nasjonale programmer er ikke utforsket på tolv år. Isteden har jeg gitt ut tre bøker om grønn politikk og samfunnsutvikling. Å skrive bok er en intens prosess. En knar tankene sine, og utvikler et presist språk, der forfatterens ideer, ord og synsvinkler får utfolde seg.
Hvordan blir det da å vende tilbake til partifolden, gjennom å lese MDGs 2025-program? Vil jeg finne meg selv der, eller er jeg blitt en individualist, ute av takt med partiets kollektive tanker? Spørsmålene noteres ned, for jeg vil skrive mens jeg leser. Bli med meg inn i et landskap jeg en gang både belyste faglig og var aktiv deltaker i, og som jeg nå vil vende tilbake til.

To grønne podkast
I mai-juni fikk jeg gleden av å delta i to podkast. Har fått supre tilbakemeldinger på dem begge, så derfor er det jo greit å legge ut linker her.
Den ene spinner ut av det liberale sentrum. Den andre forankres i sentrum-venstre. Liker det, spredningen i begge retninger, for min ambisjon som grønt engasjert forfatter er å skape dialog på tvers.
Hemnes MDG 2023-2027
Hemnes MDG har laget et helhetlig arbeidsprogram for årene fra 2023 til 2027. Her klargjør vi vår grønne stemme, og angir hva vi vil jobbe med i årene framover.
Ved årets valg er vi del av felleslista Grønt Hemnes, satt sammen av MDG, Venstre og uavhengige grønne sjeler. Det kommer et fellesprogram for valglista, en plattform som angir de sakene vi vil legge ekstra mye vekt på.
Samtidig verdsetter vi det å være to ulike partier. Vi er enige om det meste, men vi har litt ulike hovedsatsninger, så derfor er det fint å ha hvert vårt arbeidsprogram å jobbe ut fra. Les videre
Jordboka – regenerativ framtid
Hvor ofte leser du ei bok, og erfarer at den endrer verden? Jordboka gir en slik effekt. Den utfordrer hvordan vi produserer mat, og dermed hva slags politisk framtid vi har tiltro til.
Forestill deg en gård der driverne utfører det meste av arbeidet for hånd, ikke pløyer jorda, bygger næringsrik mold med kompost (framfor kunstgjødsel), og forsøker å skape selvbevaring via samspillet mellom jord, planter og insekter (framfor kjemisk sprøyting).
Tror du en slik gård kan være en av de mest produktive i verden? Hvis du tenkte «nei» på det spørsmålet, bør du lese videre.
Gjennom Jordboka formidler Dag Jørund Lønning viktige tanker om mold som livsunivers, om effektiv matproduksjon på naturens premisser, samt om miljøvern forankret i samspillet menneske/natur. Tidvis kunne jeg ønsket mer drøfting, færre gjentagelser og en fastere redigeringshånd. Men etter endt lesing er sånt av liten betydning, for det er jo mye viktigere at innholdet har utfordret meg til å tenke.
Okstindan natur- og kulturpark
Etter en hektisk høst som parksjef, har jeg valgt å tre ut av lederstillingen. Erfaringen var nyttig, og troen på Norske Parker er like sterk som før.
I denne teksten vil jeg fortelle litt om hva parkene handler om, og reflektere over hvordan de kan ha verdi for lokalt forankret, bærekraftig samfunnsutvikling.
Hva er en park?
Om vi tar oss en rundreise i Europa, kan vi besøke over 900 regionalparker. Ni av disse finner vi i Norge, og flere vil det garantert bli.
Parkene har varierte historier, med stor vilje til lokale tilpasninger. De er bygget nedenfra-og-opp, preget av ulike behov, ønsker og visjoner. Jeg tror variasjonen er bra, det ligger kraft der.
Noen familielikheter finner vi selvsagt.
Enhver park befinner seg i et helhetlig landskap, preget av unike natur- og kulturverdier. Den er verken kommune, næringsbedrift eller frivillig forening, men en aktør som jobber i rommet mellom disse tre.
Parkene søker gjerne å stimulere til mer samhandling og samskaping, med mål om å bidra til bærekraftig utvikling av naturmiljø, sosialt liv, kultur og økonomi. Det handler ikke om vern, men om ivaretagelse, forvaltning og utviklingsprosesser.
Grønn solidaritet
Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
(Haldis Moren Vesaas)
Bevisstheten om naturens sårbarhet, og derigjennom miljøengasjementet vårt, har en sosial forankring. Vi møter andre i diskusjoner om framtiden, formidler bekymringer om våre barns livsmuligheter, inngår i forhandlinger om hvordan det grønne samfunnet bør utformes, kjenner på et ønske om å vise ansvarlighet og bidra til rettferdighet.
Når jeg skriver mine bøker, handler det om å nå fram til leseren, det vil si deg, pluss dem du formidler tankene videre til. Engasjementet mitt, det som får meg til å legge så mye arbeid i å forme en viktig og forhåpentligvis tankevekkende tekst, er grunnleggende sosialt.
Slik starter kapittel 10 i boka Framtidens Norge. Kapitlet heter «Solidaritet, mangfold og samfunnets samholdskraft». Les videre



