Tre år etter at jeg bestemte meg for å skrive «Fra evig vekst til grønn politikk», er den leseklar. Det finnes ingen lignende bok i Norge fra før. Mottagelsen tyder på at den har vært etterlengtet.
Anmeldelsene er gode. Energi og klima slår fast at analysene er befriende upartiske og at «Hammers bok vil bli stående». Fædrelandsvennen gir terningskast 6, begrunnet med at boka gir overblikk over den grønne politikkens nyanser, og ypperlig forklarer ulike ideologiers samspill med hverandre. Ny Tid sier at den er «full av kunnskap, politisk erfaring og mangfold». Avisa Hemnes tilføyer at dette burde være obligatorisk lesing for alle politisk engasjerte.
En mer akademisk anmeldelse i Norsk sosiologisk tidsskrift beskriver ei viktig og ambisiøs bok som griper kjernen i vår tids mest prekære spørsmål: hvordan kan vi utforme en politikk som gjør oss i stand til å møte miljøutfordringene på en god måte?
Det strømmer også på med positiv respons fra mange lesere. Til stor glede, ettersom motivasjonen har vært å bidra til norskspråklig framstilling, refleksjon og diskusjon rundt et viktig tema. Boka er skrevet med tanke på både forskere/studenter, politikere, journalister og allment politisk interesserte. Alle tilbys en kilde til økt innsikt.
Innhold og oppbygging
Teksten beveger seg gjennom et bredt historisk, politisk og ideologisk landskap. I brytningspunktet mellom økonomisk vekst og økologisk begrensning, belyses tre viktige strømninger eller tankespor:
◦ En sterk og uimotståelig vekstpolitikk
◦ En både/og-diskurs med ambisjon om å forene vekst og miljø
◦ En økologisk visjon som åpner for et annerledes, grønt samfunn
Mange har tydelig ståsted i én av disse posisjonene, og viser kanskje ikke så mye forståelse for andre tankespor enn sitt eget? Derfor forsøker jeg å gi innsikt i hver diskurs, og brytningene mellom dem.
I bokas del A drar jeg en linje gjennom hele menneskehetens historie, i vekstens tegn, men med hovedvekt på de siste 200 årene, fra industrisamfunnets etablering. Flere ulike faktorer kobles til vekstens diskurs, inklusive både sosialdemokratiet og nyliberalismen. Underveis formidler jeg tanker fra Smith, Polanyi, Foucault, Klein, Fukuyama og mange andre – i tillegg til at jeg krydrer framstillingen med empiri fra nyere norsk politikk.
Del B tar så for seg miljøbevegelsens og den grønne politikkens framvekst, med sikte på å vise hva det å «tenke grønt» handler om. Dette leder til en skisse av økologismen som ideologi, som jeg så drøfter opp mot henholdsvis liberalismen, sosialismen, konservatismen, anarkismen og feminismen.
Slik ser vi hvordan miljøutfordringene kan lede til ulike former for politikk. Hovedsporene er det jeg omtaler som økologisk modernisering og grønn transformasjon. Etter å ha viet ett kapittel til hver av disse, går boka inn i en rekke brytningspunkt, for å vise hvordan folk kan være miljøbevisste og grønne, men likevel uenige i enkeltsaker.
Alt i alt er poenget verken å formidle fakta eller å argumentere for hva som er riktig løsning, men å øke forståelsen av det politiske feltet. Hvordan forstår vi forholdet mellom grønt og rødt/blått? Hvilke alternative retningsvalg er på spill? Hva impliserer det å velge det ene eller det andre?
Link til et mer grundig konsentrat av boka
Norge rundt
Boka ble lansert via to tverrpolitiske debattmøter – i Oslo 21. juni, og Trondheim 26. juni – med deltagelse fra MDG, Venstre og SV.
Deretter ble en lengre Norgesturné sparket i gang, med foredrag, bokbad, paneldebatter og/eller engasjerte diskusjoner. Eller, som det vel egentlig er: en skolering i den grønne politikkens dimensjoner og mulighetsrom.
Så langt har jeg besøkt Tromsø, Andenes, Bodø, Hemnes, Steinkjer, Levanger, Stjørdal, Malvik, Oppdal, Røros, Tingvoll, Molde, Fagernes, Lillehammer, Lørenskog, Nesodden, Drøbak, Moss, Kongsberg, Arendal, Kristiansand, Mandal, Bø, Stavanger, Bergen og Askøy, pluss en rekke møter i Trondheim og Oslo.
Forelesninger og faglige arrangement ved universitetene i Tromsø, Bodø, Trondheim, Kristiansand og Bergen kan også nevnes.
Foto: Anne Skottvåg, Tore M. Furuhatt, Tanja Mathiesen og Bente Bakke
To smakebiter
I forkant av lanseringen var spenningen stor om boka ville bli lagt merke til. Desto større var lykkefølelsen da jeg leste Klassekampens bokliste den 25. juni 2016:
Om du har lyst til å lese smakebiter av boka, finner du dette i Det var en gang et menneske, om vekstmekanismens utvikling fram til 1800-tallet (hentet fra kap 3), samt i Vekstens politikk, som følger linjene videre fram til vår tid (fra kap 4).
◦ Hammerbloggen ◦ 