Den grønne kampsonen

Folk med engasjement for natur, klima og miljø antok at bare mange nok ble klar over alvoret, ville vi raskt finne måter å løse problemene på. I optimismen lå det en tanke om at ethvert grønt individ tenker og mener omtrent det samme.

Isteden har det grønne feltet blitt en kampsone. Folk har stilt seg i hver sine hjørner, hvorfra de med hard tone skyter på alle som ikke er enig med dem selv. Det kan tidvis minne om filmen Life of Brian, med alle de nesten identiske gruppene som krangler over småting.

Samtidig har et miljøradikalt sinne reist seg mot det grønne skiftet. Det påstås at alt bare fortsetter langs kjente spor, at ingenting skjer. For noen betyr dette at motstandskamp, hærverk og vold blir nødvendig. Maktens representanter er rystet. De opplever tross alt at de har blitt vesentlig grønnere i tenkemåten sin, og forstår ikke den harde kritikken.

IMG_6179x Les videre

Grønt manifest [bok]

Vi lever i den grønne omstillingens tid. Klimaendringer, tap av naturmangfold, overforbruk, forsøpling og andre miljøtema har brakt oss inn i en situasjon som ikke er bærekraftig.

Spørsmålet er ikke lenger om endring er nødvendig, men hva vi skal gjøre, hvor raskt og med hvilke avveininger. I slike spørsmål er vi ofte rasende uenige, samtidig som det vekstbaserte framskrittet ruller stødig framover, som om det meste kan fortsette som før.

Med Grønt manifest forsøker jeg å belyse mulighetsrommet vårt, og peke ut en litt annerledes vei. Jeg er innom både grønne verdier, sirkulær økonomi og politiske styringsgrep, og beveger meg fra lokal bærekraft til jordsystemet som helhet.

«Vi bør prate mer om hva et godt grønt samfunn er, og hvordan det kan utvikles. En rendyrket motstandskamp uten visjoner er på linje med å forlate jobben halvgjort.» (side 21)

IMG_6186

Les videre

MDG – moralist eller grønn ledestjerne?

Hvordan former et politisk parti sin politikk? Hva repeteres gjennom årene, hva mistes på veien, og hva tilføyes? Hvordan framstår partiet i den offentlige debatten? Hva er potensialet for framtiden? Slike spørsmål kan stilles til alle partiene, men her handler det om MDG.

Jeg er ikke sikker på når jeg første gang hørte om De Grønne, men ettersom jeg alt på 1980-tallet var miljøbevisst politiker, fikk jeg nok med meg stiftelsen i 1988. Kort tid etter ble jeg student og politisk aktiv i Trondheim, der MDG kom inn i bystyret alt i 1991.

I årene som fulgte betraktet jeg partiet som en spennende blomst i partifloraen. Likevel var det først utover 2000-tallet jeg begynte å åpne meg for muligheten, og etter hvert fikk partiet min stemme ved lokalvalg. Så, høsten 2012, meldte jeg meg inn – og vipps så ble jeg tredjekandidat til Stortinget, valgkampleder og etter hvert også fylkesleder.

Sommeren 2013, rett før De Grønne endelig vant plass på Stortinget, forsøkte jeg med teksten Politikkens indre liv å sette ord på den hyperaktive boblen vi befant oss i. Men, nei, selv ikke der klarte jeg å fange inn hvor hardt og intenst vi jobbet det året. Til sist krasjet det – men: jeg var med da det skjedde, den gang MDG på noen sommeruker gikk fra ukjent miniparti til nasjonalt fenomen.

Hva bidro til at jeg kastet meg med på den grønne bølgen? Hvor kommer den fra, tanken om at De Grønne var mer sexy i 2013 enn i 2021? Har noe gått tapt på veien? Og har de rett, de som påstår at klimasaken har åpnet for stadig mer moralistisk, ovenfra-og-ned retorikk fra partiets politikere?

MDGs politikk Les videre

Grønn – men ikke radikal nok?

Mine grønne meninger gjør meg radikal. Likevel er jeg visst en kjedelig fyr, for de mest radikale. Hvorfor er det sånn, mon tro?

ThunbergIkke at min person er så interessant da – men graden av grønn radikalitet, og enda mer hvordan vi argumenterer for vår sak, bringer oss inn i diskusjoner som river og sliter i gruppen av miljøengasjerte mennesker. Tidvis litt som i Life of Brian, med alle sine motstridende folkefronter.

Så, la oss bruke meg som case, og svare på to spørsmål: Hva gjør meg radikal? – og hva gjør at jeg likevel er så kjedelig? Deretter bruker vi svarene til å tenke litt om veien til en grønn framtid. Les videre

På sporet av en grønn framtid

Nå som vi vet at menneskeskapte klimaendringer og tap av naturmangfold er en realitet, har vi beveget oss inn i et nytt rom. Spørsmålet er ikke lenger om vi lever i en krisetid, men hvordan vi kan løse utfordringene på noenlunde ok måte?

Selv om noen liker å prate med store ord, har ikke miljøkrisene én årsak, og de kan neppe løses langs endimensjonale spor. Vi vet ikke hvordan verden ser ut om 30-40 år, og det finnes ingen udiskutabel oppskrift for veien vi skal gå. Tvert imot, framtiden vil nok formes i brytningen mellom en rekke ulike løsningsgrep.

Likevel, visse strategiske valg må vi ta. Skal vi f.eks satse på noen få løsninger, eller må samfunnet endres på mer gjennomgripende måte? Er det evig vekst, framskritt og ny teknologi som skal bringe oss gjennom krisen, eller er tiden inne for å justere selve vår levemåte?

I denne teksten, som skrives i dialog med FNs naturpanel, vil jeg skissere et mulig svar på disse spørsmålene.

Natur-samfunn2 Les videre

Trenger vi grønne fortellinger?

Bør vi etablere en stor, grønn fortelling som kan vise veien ut av miljø- og klimakrisene, eller er utfordringen snarere at vi for lengst har blitt forført av en altoverskyggende fortelling?

I desember utspilte det seg en interessant debatt i Klassekampens spalter, mellom filosof Arne Johan Vetlesen og sosiolog Gunnar Aakvaag. Et sentralt spørsmål var hvor mye vekt som bør legges på dystre miljørealiteter. Er det bedre å vende fokuset i mer positiv retning, og forme en grønn fortelling om samfunnet vi skal skape? Les videre

Framtidens Norge [bok]

Verden må gjennom en grønn omstilling, det er de fleste enige om. Men hvor vi skal, og hvordan vi kommer oss dit – nei, der er nok uenigheten stor.

IMG_8594Gjennom de siste årene har jeg gjort det til mitt prosjekt å belyse den grønne tankens nyanser og mulighetsrom.

Hvordan bør vi orientere oss, i en natur/samfunn-vev det ikke lenger finnes noen utvei fra?

Jeg sitter nok ikke på fasiten, det er tross alt komplekse spørsmål vi står overfor. Framfor «rett fram-argumentasjon» bruker jeg faglig kunnskap og politisk innsikt til å invitere leseren inn i et mangfoldig landskap – med håp om å klargjøre, og inspirere til å tenke selv.

Fra evig vekst til grønn politikk kom i 2016 og ble godt mottatt. Den gir en balansert framstilling av både vekstpolitikken og den grønne politikkens framvekst og variasjoner.

Framtidens Norge er mer framoverlent, som det så fint heter. Jeg utfordrer i ulike retninger, belyser alternative veivalg, og etablerer et rom for veien(e) fram mot en grønnere framtid.

Høres dette spennende ut? Trykk på linken om du vil bestille boka.

Les videre

Norsk miljøpolitikk

I ny og ne kommer en over bøker som blir stående som litt ekstra betydningsfulle. «Naturens politikk – politikkens natur» av Kristin Asdal føyer seg inn på den lista.

Jeg har lest den grundig, og skal her forsøke å gjengi dens ene hovedspor: norsk miljøpolitisk historie etter 1945.

Boka har også et annet hovedspor; hvordan vi forstår politikk. Asdal anvender nemlig et dynamisk, mangefasettert perspektiv i sin analyse av miljøpolitikkens historie, noe jeg håper blir synlig, selv om jeg lar den konkrete utviklingen forbli i sentrum for min framstilling.

Luftforurensing

Les videre

MDG – et splittet parti?

Klassekampen har intervjuet meg om MDG.1 Jeg ble glad for muligheten til å få dele tanker om den grønne politikken, og ytret meg derfor om mange ulike tema og nyanser.

Sånn sett er det vel ikke uventet at gjengivelsen av intervjuet ikke helt klarte å favne det jeg forsøkte å si. Derfor benytter jeg sjansen til å presisere tankene mine. Les videre

Er MDG på villspor?

Den norske partifloraen er mangfoldig. De ulike partiene representerer hver sin politiske stemme, og løfter varierte tema og synsvinkler inn i den offentlige debatten. Variasjonen har verdi, fordi det gir spennvidde til politikkutviklingen.

I kampen om velgerne møter vi samtidig en malstrøm som drar partiene mot hverandre, et sug mot utvisking av forskjellene. Denne kraften har utfordret sjela til mange partier gjennom årene. Er dette i ferd med å skje også med Miljøpartiet De Grønne? Vi kommer tilbake til dette spørsmålet. La oss først sveipe gjennom de øvrige partienes posisjoner, slik at vi bedre kan se den grønne tankens særpreg. Les videre