Sosialdemokrati vs nyliberalisme

I min nye bok stilles to kraftfulle prosjekt for forming av det norske samfunnet opp mot hverandre, klare til duell – så får du vurdere om én står igjen som vinner.

Sos vs nylibNår vi bruker begreper som sosialdemokrati og nyliberalisme, bør det være med forbehold om at de ikke kan ses som lukkede, entydige størrelser. Ekstra tydelig blir det om vi beveger oss på tvers av landegrensene. En nyliberaler i USA og en nyliberaler i Norge vil neppe tenke helt likt eller søke i retning av det samme.

Et særpreg ved oss nordmenn er vår tillit og vilje til aktiv bruk av statsmakten. Slike tendenser oppsto ikke med Arbeiderpartiet, for de kan spores tilbake til 1800-tallet. Nå vil vel noen si at denne styringsviljen har forsvunnet i det blå – men en slik påstand er neppe holdbar, ikke sammenlignet med ståa i mange andre land.

Dessuten, og dette er viktig: Nyliberalismen handler ikke om å slippe alt fritt. En prinsippfast nyliberaler vil gjerne forme samfunnsutviklingen, bare på annet vis enn en sosialdemokrat. De deler viljen til å kna staten, økonomien, politikken, samfunnslivet og menneskene inn i distinkte former. Forskjellen handler ikke om å styre eller ikke, men om hvordan de styrer.

To formingsprosjekter

Om vi skal oppsummere ei lang bok med enkle stikkord, kunne vi kanskje sagt «samarbeid vs konkurranse», «enhet vs valgfrihet», «input vs output», «ekspert vs entreprenør», «direkte vs indirekte styring» og så videre. Litt forenklet ja, men du ser bildet?

Vi kan se de to variantene som to bevegelige prosjekter for forming av samfunnet, som i hver sin fase har klart å sette preg på Norge. Samtidig bør vi unngå å overdrive deres makt. Over tid preges samfunnsutviklingen av varierte strømninger som brynes mot hverandre, med den effekt at selv det mest dominerende byggverk aldri står på helt fast grunn. Før eller senere løser den etablerte orden seg opp, og bevegelser i nye retninger vinner fram.

I boka forsøker jeg å gripe vekslingen mellom ordningsprosesser, motstrømninger og transformasjoner gjennom 200 år. Poenget er ikke å grave seg dypt inn i de historiske faktaene, men å gjenfortelle fortiden fra et bestemt utkikkspunkt – med sikte på å bidra til forståelsen av hendelser og koblinger av relevans for den verden vi lever i.

En historie om nåtiden

Boka er ikke historievitenskap. Snarere kan vi beskrive den som en historie om nåtiden. Koronaviruset illustrerer dette poenget. De siste månedene har alle verdens land forsøkt å minimere skadene og gjøre risikofaktorene håndterbare. Grepene har variert – men på tvers av dette har det handlet om å få samfunnslivet, økonomien, helsevesenet og i siste instans viruset til å samspille best mulig.

I Norge ble pandemien først møtt med det jeg har omtalt som liberal styringskunst. Innenfor rammen av nasjonale føringer skulle hver og en vurdere situasjonen og dens risikofaktorer, og ut fra dette velge fornuftige løsninger. Fra 12. mars endret dette seg. Nå skulle viruset mestres gjennom det jeg vil omtale nasjonalsosial styringskunst – med vilje til å lukke, begrense, disiplinere og kanalisere samfunnslivet.

Styring kan med andre ord utøves på varierte måter. I dette tilfellet med sikte på å løse en akutt krise – men styringskunsten utøves også i den mer langstrakte, mindre synlige formingen av normalsamfunnet.

Den moderne styringskunsten

Prosjektet mitt er inspirert av to forelesningsrekker som Michel Foucault holdt på slutten av 1970-tallet, om den moderne styringskunstens framvekst. Jeg tar meg tid til en enkel formidling av hans tanker, og etablerer slik en tolkningsnøkkel – som så anvendes til å framstille og belyse det sosialdemokratiske og det nyliberale formingsprosjektet.

Sos vs nylib2Kanskje vi kan si at jeg skaper en stor fortelling? Den moderne styringskunstens framvekst og spredning utgjør fortellingens rammeverk, hvorpå jeg belyser hvordan den har blitt operasjonalisert, utøvd og gitt norsk særpreg. Håpet er at jeg med dette vil bringe nye momenter inn i den offentlige debatten – samtidig som jeg tar det for gitt at andre forskere vil kritisere og kanskje skyte ned byggverket mitt, med påfølgende faglige og politiske debatter.

Bokas struktur

Sosialdemokrati versus nyliberalisme er (som tittelen tilsier) delt i to hoveddeler. Første bolk beveger seg tilbake til 1814, belyser forholdet mellom arbeiderbevegelsen og nasjonen, undersøker etableringen av en vekstorientert sosial ingeniørkunst – og viser hvordan det ut av dette oppsto et omfattende prosjekt for sosialdemokratisk forming av både mennesker og samfunn.

Den neste bolken viser hvordan alternative strømninger eksisterte alt i mellomkrigstiden. Disse ledet fram mot en nyliberal vending, som tok form fra 1970/80-tallet og framover. Jeg belyser dette via en grundig framstilling av boligpolitikk, miljøpolitikk, samt kunnskaps- og utdanningspolitikk (ett kapittel til hver av disse). Deretter framstiller jeg det nyliberale formingsprosjektet som helhet – med blikk inn i varierte tema, fra helsefeltet til én norsk kommune.

I et avsluttende essay belyser jeg sosialdemokratiet og nyliberalismen opp mot våre dagers dyptgripende, grønne utfordringer. Slik vris fokuset fra fortid/nåtid til nåtid/framtid – noe jeg anser som viktig, i ei bok om styringskunst og samfunnsforming.

Om dette frister, kan boka bestilles her.

ps! Nå har forlaget delt et leseutdrag, der du kan lese kapittel 1 i sin helhet.

Foredrag og debattmøter

Gjennom 15 år har jeg holdt en rekke foredrag om nyliberalismen og nyliberale styringsteknikker. Det er bare å ta kontakt om sånt er ønskelig, gjerne som innledning til debattmøter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s