Framtidens Norge [bok]

Årets viktigste bok? En frittstående videreføring av debutboka, mer personlig og engasjert denne gangenmen som sist skrevet med håp om å formidle, skape forståelse og inspirere til å tenke selv.

Framtidens Norge 2Det grønne skiftet er etablert som en omstilling både Norge og verden må gjennom. Hvor vi skal og hvordan vi kommer oss dit, nei, dét er vi likevel ikke enige om.

Gitt dette trenger vi mer diskusjon om temaet, og da er det viktig at noen puster rolig og forsøker å belyse den grønne tankens nyanser og mulighetsrom. Gjennom de siste fem årene har jeg gjort dette til mitt prosjekt.

Fra evig vekst til grønn politikk kom i 2016 og ble veldig godt mottatt. Den gir en balansert framstilling av både vekstpolitikken og den grønne politikkens framvekst og variasjoner.

Den helt ferske Framtidens Norge følger opp med mer offensiv tone. Jeg tillater meg å utfordre i mange retninger, belyser alternative veivalg, og etablerer et rom for forming av et grønnere samfunn. Les videre

Norsk miljøpolitikk

I ny og ne kommer en over bøker som blir stående som litt ekstra betydningsfulle. «Naturens politikk – politikkens natur» av Kristin Asdal føyer seg inn på den lista.

Jeg har lest den grundig, og skal her forsøke å gjengi dens ene hovedspor: norsk miljøpolitisk historie etter 1945.

Boka har også et annet hovedspor; hvordan vi forstår politikk. Asdal anvender nemlig et dynamisk, mangefasettert perspektiv i sin analyse av miljøpolitikkens historie, noe jeg håper blir synlig, selv om jeg lar den konkrete utviklingen forbli i sentrum for min framstilling.

Luftforurensing

Les videre

MDG – et splittet parti?

Klassekampen har intervjuet meg om MDG.1 Jeg ble glad for muligheten til å få dele tanker om den grønne politikken, og ytret meg derfor om mange ulike tema og nyanser.

Sånn sett er det vel ikke uventet at gjengivelsen av intervjuet ikke helt klarte å favne det jeg forsøkte å si. Derfor benytter jeg sjansen til å presisere tankene mine. Les videre

Er MDG på villspor?

Ni politiske partier kan vinne mandater ved årets Stortingsvalg. De representerer hver sin politiske stemme, og løfter ulike tema og synsvinkler inn i den offentlige debatten. Variasjonen har verdi, fordi det gir spennvidde til den norske politikkutviklingen.

I kampen om velgerne møter vi samtidig en malstrøm som drar partiene mot hverandre, et sug mot utvisking av forskjellene. Denne kraften har utfordret sjela til mange partier gjennom årene. Er dette i ferd med å skje også med Miljøpartiet De Grønne? Vi kommer tilbake til dette spørsmålet. La oss først sveipe gjennom de øvrige partienes posisjoner, slik at vi bedre kan se den grønne tankens særpreg. Les videre