Det norske flagget rommer et sett med symboler, som forteller oss noe om samfunnet vi lever i. Hvordan preger dette vår orientering, i møtet med en verden i endring?

I mai 2019 publiserte Edvard Lysne en tekst i Vårt land (link nederst), som via flagget presenterte en firedelt historie om Norge. La meg starte med å gjengi hans tablå. Ikke ordrett, for vi betrakter ikke alt med samme blikket. Jeg har mine justeringer og tilføyelser, preget av min ferske bok om norsk samfunnsforming. Firedelingen er det likevel Lysne som har æren for:

• Korset. Religionen har gitt oss symboler og mentale modeller (helligdager, livsritualer osv) som innvirker på vår orientering i verden. Denne arven er mer virksom i kulturen og samfunnslivet enn mange helt ser. En lang historie med protestantisme, pietisme, lekmannsrørsler og haugianisme lever videre som strømninger i det norske samfunnslivet. Lysne peker på Sylvi Listhaug, og sier at hennes posisjon, budskap og appell må forstås i forlengelsen av kulturelle understrømmer som hun gir stemme til.

• Dannebrog. Norge ble styrt fra København i mange hundreår, noe som åpenbart preger det norske flagget. Statseliten i Norge var i stor grad dansk, noe som dempet muligheten for å etablere norske eliter. Adelen sto svakt, og ble avviklet fra 1814 og framover. Den danske innflytelsen bidro dermed til at maktforskjellene nordmenn imellom ble mindre enn i andre land, noe som skapte rom for bøndenes politiske innflytelse utover 1800-tallet. Moderne ideer om likhet og likeverd fant gjenklang i kulturelle strukturer utviklet over lang tid. Dette ble viktig i formingen av det norske samfunnet, forankret i en felles vilje til å bruke staten aktivt til å bygge et norsk fellesskap

• Trikoloren. Rødt, hvitt og blått, som vi gjenfinner i mange lands flagg, symboliserer den franske revolusjonens liberale ideer om frihet, likhet og brorskap. Dette var og er betydningsfullt. Norges grunnlov i 1814 var radikalt moderne, preget av disse nye idealene, noe som fikk formende effekt på den videre samfunnsutviklingen. Med tiden skulle varierte folkebevegelser (venstrebevegelsen, arbeiderbevegelsen, motkulturene på 1970-tallet) bidra til å realisere de moderne idealene – på et vis som steg for steg spredte statsmakten og ga legitimitet til nye samfunnsformende prosjekter.

• Flagget som helhet. Siden 1821 har flagget vært et symbol på Norge og det norske. Med koblinger til både den tyske ideen om nasjonen som kulturell enhet, og den franske tanken om nasjonen som et politisk fellesskap, ble flagget utover 1800-tallet viktig for nasjonsbyggingen. Historikere trakk linjer gjennom stolt vikingetid og mørk middelalder, mens nasjonsbyggere som Hulda Garborg aktivt løftet kulturelementer (f.eks bunaden) og definerte det som del av en felles norsk kultur. På det viset ble vi alle ført inn i en stor fortelling om langstrakte linjer og kulturelt fellesskap. Likhetsimpulser, sosial nærhet og kulturell identitet skapte et kraftig samfunnslim, som ble fullført da arbeiderklassen ble integrert i det nasjonale og demokratiske fellesskapet – og derfra går linjene videre til byggingen av en moderne, omfordelende velferdsstat.

Alt i alt får vi en flerfoldig fortelling her, om dansk koloni- og embetsarv, tusen år med kirke og fem hundre år med pietisme, moderne liberale idealer, samt formingen av nasjonalstaten, det kulturelle fellesskapet og den norske identiteten. Alt dette er av betydning, ikke bare med tanke på fortiden, men også for forståelsen av vår egen samtid. Vi innser at den norske virkeligheten er satt sammen av en rekke ulike komponenter, samlet i en helhetlig vev, men likevel tidvis motsetningsfylte.

Historien som framtrer her, så vel som samtiden den har ledet inn i, rommer mye bra og positivt. Vi lever i et av verdens beste land. Samtidig bør vi ikke underslå skyggesidene. Den sosial-kulturelle enheten har delvis blitt tvunget fram via politiske, rasjonalistiske grep – på et vis som visket bort regionale forskjeller, gjorde bygdeoriginalen til en sjelden blomst, og medførte undertrykkelse og overgrep mot nasjonens minoriteter (samer, tatere osv).

Vender vi blikket framover, trer beslektede refleksjoner fram. Den norske enheten har gitt oss en nasjonal kraft i møtet med verden – men, låser den oss samtidig litt fast? Gjennom 1814, 1905, 1940 og 1945 kom Norge og det norske til å framstå som en gitt størrelse. I dette framstår det nærmest som hugget i stein at våre utfordringer, våre ressurser og vårt forhold til både mennesker og natur primært er et nasjonalt anliggende.

Er ikke dagens virkelighet mer kompleks enn som så? Verden vi lever i har endret seg markant, både teknologisk, kulturelt, økonomisk, politisk og ikke minst miljømessig. Kan det være noe i at «den norske enheten» har blitt for snever, i møtet med behov for mer forpliktende samarbeid og kanskje også overnasjonale strukturer? Eller, med motsatt fortegn; er den for vidtfavnende, i en verden der mulighetene har økt for å overføre mer makt til lokalt nivå?

Selv om spørsmål som dette kan finne et anslag i flaggets mangfoldige symbolikk, er det ikke uten videre enkelt å løfte slike tema til debatt. Handler dette om at det norske flagget med styrke signaliserer at nasjonen Norge er og skal forbli basisen for enhver debatt – med den effekt at det å tenke langs andre spor, kontant avfeies som tvilsomt, provoserende, umulig?

Ikke overtolk spørsmålet. Jeg anerkjenner det nasjonale som realitet, ser dets verdi, og antar det vil være viktig i lang tid. Alt jeg har gjort som forsker, alle mine bøker, er forankret i det norske praksisfeltet. Det har vært fruktbart. Vi kommer nærmere innpå komplekse samfunnsstrømninger, når de belyses innenfor den nasjonale rammen. Med koronaen ble betydningen ekstra synlig, ettersom styringsgrepene i møtet med en akutt krise re-aktualiserte nasjonalstaten som grense, makt og samlingspunkt.

Likevel bør vi helst unngå å betrakte den nasjonale enheten som så absolutt, at vi ikke klarer å overskride dens rammer. Vi trenger vilje til å holde diskusjonsrommet åpent, i ei tid der oss selv nok-impulser har vind i seilene.

             To fotnoter

1. Teksten kan leses som en inspirert forlengelse av Pilarer som enno virker av Edvard Lysne (Vårt Land 26. mai 2019). Framstillingen av flagget er forsiktig justert, og viktige tilføyelser er lagt inn under pilar 2, 3 og spesielt 4.
2. For videre lesing anbefales Sosialdemokrati versus nyliberalisme. Norsk styringskunst og samfunnsforming 1814-2020.