Det norske flagget rommer et sett med symboler, som forteller oss noe om samfunnet vi lever i. Hvordan preger dette vår orientering, i møtet med en verden i endring?

I mai 2019 publiserte Edvard Lysne en tekst i Vårt land (link nederst), som via flagget presenterte en firedelt historie om Norge. La meg starte med å gjenfortelle hans tolkning. Ikke ordrett, for vi betrakter ikke nødvendigvis alt med samme blikket. Jeg har mine justeringer og tilføyelser, preget av min ferske bok om norsk samfunnsforming. Firedelingen er det likevel Lysne som har æren for:

• Dannebrog. At det norske flagget er basert på det danske, forteller noe om hvordan Danmark i mange hundreår preget norsk historie. Direkte, ved at statseliten i Norge i stor grad var dansk – og indirekte, ved at denne statsmakten ikke ga mye rom for å etablere sterke norske eliter (adel, byborgerskap osv). Dette bidro til at makten ble fordelt bedre enn i mange andre land, med bøndenes politiske innflytelse som viktig faktor. Idealer om likhet og likeverd hadde slik en forankring i strukturer preget av vår historie, som fikk virke videre i formingen av det norske samfunnet – blant annet gjennom utbredt vilje til å bruke en inkluderende statsmakt aktivt.

• Korset. En lang historie med protestantisme, pietisme, lekmannsrørsler og haugianisme kan i dag gjenfinnes som strømninger i norsk samfunnsliv. Lysne peker her på den såkalte «Listhaugianismen». Det er neppe mulig å forstå Sylvi Listhaugs posisjon, budskap eller appell, hvis vi er ukjente med de understrømmene hun gir stemme til. Mer generelt har religionen gitt oss symboler og mentale modeller (helligdager, livsritualer osv) som innvirker på vår orientering i verden. Denne arven er nok tidvis mer virksom i kulturen og samfunnslivet enn vi er klar over.

• Trikoloren. Fargene rødt, hvitt og blått, som vi gjenfinner i en rekke lands flagg, symboliserer den franske revolusjonens sekulære idealer om frihet, likhet og brorskap. Dette var og er betydningsfullt. Norges grunnlov i 1814 var radikalt moderne, preget av liberale ideer og idealer, med formende effekt på den videre samfunnsutviklingen. Med tiden skulle varierte folkebevegelser (venstrebevegelsen, arbeiderbevegelsen osv) bidra til å realisere de nye idealene – på et vis som steg for steg spredte statsmakten og ga legitimitet til nye styringsteknologier og samfunnsformende prosjekter.

• Flagget som sådan. Til vanlig fokuserer vi ikke på enkeltdelene, men på flagget som et helhetlig symbol på Norge og det norske. Med linjer tilbake til både kulturell, tysk nasjonalromantikk og mer politisk, fransk nasjonsforståelse, ble det utover 1800-tallet forløst et kraftfullt nasjonsbyggingsprosjekt, som formet en helhetlig norsk samfunnsformasjon. Linjene ble strukket bakover via mørk middelalder til stolt vikingetid, men også framover mot samlingen av ulike individer i et fellesskap. Slik ble den norske selvforståelsen forankret i en historie om langstrakte linjer, på avgjørende vis fullført med integreringen av arbeiderklassen i det nasjonale fellesskapet. I samspill med den sosiale homogeniteten skapte tydeligere kulturell identitet et kraftig samfunnslim – som fikk betydning for konstruksjonen av en moderne, sosialdemokratisk, omfordelende velferdsstat.

Til sammen skapes det en flerfoldig fortelling, om dansk koloni- og embetsarv, tusen år med kirke og fem hundre år med pietisme, opplysningstidens sekulære og liberale idealer, samt formingen av nasjonalstaten, det kulturelle fellesskapet og den norske identiteten. Alt dette er av betydning, ikke bare med tanke på fortiden, men også for forståelsen av vår egen samtid. Vi innser at den norske virkeligheten er satt sammen av en rekke ulike komponenter, samlet i en helhetlig vev, men likevel tidvis motsetningsfylte.

Historien som framtrer her, så vel som samtiden den har ledet inn i, rommer mye bra og positivt. Vi lever i et av verdens beste land. Samtidig bør vi ikke underslå skyggesidene. Den sosial-kulturelle enheten har delvis blitt tvunget fram via politiske, rasjonalistiske grep – på et vis som har visket ut regionale forskjeller, gjort bygdeoriginalen til en sjelden blomst, og medført undertrykkelse av nasjonens minoriteter (samer, tatere osv).

Vender vi blikket framover, trer beslektede refleksjoner fram. Den norske enheten har gitt oss en nasjonal kraft i møtet med verden – men, låser den oss kanskje litt fast også? Gjennom 1814, 1905, 1940 og 1945 kom Norge og det norske til å framstå som en gitt størrelse. I dette framstår det nærmest som hugget i stein at våre utfordringer, våre ressurser og vårt forhold til både mennesker og natur primært er et nasjonalt anliggende.

Er ikke dagens virkelighet mer kompleks enn som så? Verden vi lever i har tross alt endret seg markant, både teknologisk, kulturelt, økonomisk, politisk og ikke minst miljømessig. Kan det være noe i at «den norske enheten» har blitt for snever, i møtet med behov for mer forpliktende samarbeid og kanskje også overnasjonale strukturer? Eller, med motsatt fortegn; er den for vidtfavnende, i en verden der mulighetene har økt for å overføre mer makt til lokalt nivå?

Selv om spørsmål som dette kan finne et anslag i flaggets mangfoldige symbolikk, er det ikke uten videre enkelt å løfte slike tema til debatt. Kan dette skyldes at det norske flagget har kommet til å signalisere at det er nasjonen Norge som gjelder – med den effekt at enhver tanke som bryter med enheten avfeies som tvilsom, provoserende, umulig?

Ikke overtolk spørsmålet. Jeg anerkjenner det nasjonale nivået som realitet, og antar det vil være både virksomt og viktig i årevis framover. Selv forankrer jeg det meste av det jeg skriver i det norske praksisfeltet. Vi kommer nærmere innpå komplekse samfunnsstrømninger når de belyses innenfor en nasjonal ramme. Med koronaen ble betydningen ekstra synlig, ettersom styringsgrepene i møtet med en akutt krise re-aktualiserte nasjonalstaten som grense, makt og samlingspunkt.

Likevel bør vi helst unngå å betrakte den nasjonale enheten som så absolutt, at vi ikke klarer å overskride dens rammer. Vi trenger vilje til å holde diskusjonsrommet åpent, i ei tid der impulsen til det motsatte har vokst seg sterkere enn på lang tid.

             To fotnoter

1. Teksten kan leses som en inspirert forlengelse av Pilarer som enno virker av Edvard Lysne (Vårt Land 26. mai 2019). Framstillingen av flagget er forsiktig justert, og viktige tilføyelser er lagt inn under pilar 1, 3 og spesielt 4.
2. For videre lesing anbefales Sosialdemokrati versus nyliberalisme. Norsk styringskunst og samfunnsforming 1814-2020.