Det har rukket å bli to år siden jeg ga ut min debutbok Fra evig vekst til grønn politikk. Akkurat nå legger jeg siste hånd på oppfølgeren, som vil få tittelen Framtidens Norge.

Dette er en fin anledning til å dele noen klipp fra min første bok. Jeg brukte nesten tre år på å skrive den, fordi jeg la så veldig vekt på å skape en balansert framstilling av vår tids viktigste tema. Ta deg gjerne tid til å lese utsnittene nedenfor, som en smakebit på en større helhet. Vi starter langt tilbake i tid, og beveger oss framover mot nåtiden.

Vekstbasert erobring

«Menneskehetens historie kan framstilles som en historie om ekspansjon. Elizabeth Kolbert peker her på at ‘det som i utgangspunktet gjorde oss til mennesker: rastløsheten, kreativiteten, evnen til å ha samarbeide for å løse problemer og å gjøre kompliserte ting’, ga en unik kapasitet til å endre verden. Helt siden vi vandret ut av Afrika, har vi bidratt til utryddelse av biologiske arter. Naturlig nok, ettersom dyrelivet i Eurasia, Amerika og Oceania ikke hadde lært seg å frykte en art som med intelligens, våpen og avanserte jaktteknikker kunne drepe det en trengte. Slik sett er det ingen vesensforskjell på jeger- og sankersamfunnet, jordbrukssamfunnet og industrisamfunnet. Viljen til å ta det en trenger, uten å erkjenne at det har langsiktige konsekvenser, har sannsynligvis fulgt mennesket gjennom hele dets historie. Forskjellen ligger snarere i at først jordbruksrevolusjonen og deretter den industrielle revolusjonen effektiviserte vår erobring av jordkloden.

I Første Mosebok møter vi Guds ord om at menneskene skal befolke jorden og legge den under seg. Disse betydningsfulle ordene har kobling tilbake til historiens tidligste sivilisasjoner, som Sumerriket i Mesopotamia. Med disse samfunnene oppstår en forskyvning i menneskets relasjon til naturen. Fra noe vi (tross alt) er del av og inngår i, til en ressurs vi underlegger oss. Ifølge boka The Human Web kan vi anta at med matdyrkingen fulgte befolkningsvekst, som så tvang fram ytterligere matproduksjon, tettere bosetting og økt institusjonalisering av samfunnslivet. I dette inngår hugging og brenning av skog, samt dyrking av stadig større landområder, med de effektene dette hadde på naturmangfoldet. Utviklingen av avanserte, mektige og rike jordbrukssivilisasjoner åpnet for enda mer produktivitetsøkning, med tilhørende befolkningsvekst og gryende bydannelser. Slik ble det konstituert en mekanisme for ekspansjon og vekst, forankret i samfunnsmessige nett som gradvis ble tettere, utvidet seg og over tid vevde seg inn i hverandre.

Med blikk på kampen mellom menneskegrupper belyses den samme mekanismen i Jared Diamonds bok Guns, Germs and Steel. Her skrives omgivelsene, miljøet, økologien eksplisitt inn som avgjørende faktorer i menneskehetens utvikling. Overgangen fra jegere og samlere til et samfunn forankret i systematisk matproduksjon utgjør bokas sirkulasjonspunkt. Jordbrukssamfunnet sparket i gang prosesser som løftet noen til økt velstand og makt, mens andre ble overkjørt og eliminert. Selv om vekstbegrepet knapt nevnes, skal det bare en liten perspektivforskyvning til for å lese boka som nettopp en historie om vekstmekanismens etablering, spredning og effekter.»

Etter denne innledningen gjenforteller jeg historien om hvordan visse menneskegrupper opplevde en vekst som forløste langstrakte migrasjonsbølger, med den konsekvens at andre grupper ble feid ut av menneskehetens historie. Jeg oppsummerer med disse ordene:

«Det disse ulike historiene viser, er hvordan mer effektiv matproduksjon bidrar til å etablere selvforsterkende vekstmekanismer. Antall mennesker øker, innovasjoner skaper ny teknologi, befolkningen blir fastboende og konsentreres i landsbyer, en utvikler bedre klær, keramikk, kanaler, diker, ploger, vogner, seilbåter og våpen. Samfunnene og deres politiske organisering blir mer komplekse, evnen til å mobilisere menneskelige ressurser og innsats øker, og den militære slagkraften styrkes. Samspillet befolkningsøkning, spredning av matproduksjon, velstandsvekst og handelsvirksomhet går igjen. Ut av dette skapes en ekspanderende dynamikk der nye områder erobres, hvorpå vekstmekanismen intensiveres, spres videre og legger under seg et stadig større landskap.»

Fra disse generelle betraktningene beveger jeg meg inn på det europeiske kontinentet, og belyser hva som gjorde at vekstmekanismen akkurat her kom til å vokse seg sterk og uovervinnelig. Det startet i den fruktbare halvmåne, et område som strakk seg over den arabiske ørken, Mesopotamia og fram til Middelhavet. En rekke faktorer samspilte til å gjøre dette til et vekstdomene, inntil økologisk utarming ledet til kollaps. Viktige geografiske trekk ved det eurasiske kontinentet medførte imidlertid at vekstkraften ikke ble borte. Vi fikk Romerrikets tusenårige dominans, fulgt av ny kollaps.

Noen århundrer senere inntrådte enda en vekstperiode, som ledet til den verdensdominansen som vi fortatt lever på etterdønningene av. Jeg er innom en rekke faktorer i en mangefasettert utvikling, fra rundt 1000-tallet til slutten av 1700-tallet, fram til det vekstbaserte framskrittet tok fullstendig av.

Vekstens triumf

«Ved inngangen til 1800-tallet gikk verden inn i en tid der det samfunnsmessige nettet ble tettere, og hastigheten innenfor den menneskelige veven gikk raskere. Både den kommersielle revolusjonen på 1500-tallet, nye teknologier for kommunikasjon og transport, erobring av kolonier og tilhørende oversjøiske markeder hadde gitt vind i seilene til handelskapitalismen, og dermed løftet en ny formuende klasse. Et borgerskap som over tid drev fram institusjoner som favoriserte et dynamisk næringsliv, med nye oppfinnelser, ny teknologi og forbedret avkastning. Slik brøt menneskene løs fra begrensninger som hadde lagt en demper på befolkningsøkningen, matproduksjonen, mobiliteten og den økonomiske veksten.

Den industrielle revolusjonen vokste fram i en langstrakt prosess, varierende i tempo og betydning i ulike land – men overalt preget av ekspansjon. Verksteder ble til fabrikker, gårdene ble større, behovet for arbeidskraft vokste, byene vokste. Både håndverk, gruvedrift og jordbruk ble endret, effektivisert og markedsstyrt. Viktigste drivkraft her var endringen i samfunnets energibase. Utnyttelsen av fossil energi muliggjorde en enorm økning i både menneskemengde og velstandsnivå, og låste etter hvert menneskeheten fast i et høy-energisamfunn, der ressursmobilisering, transport og forbruk øker i en selvdrivende prosess. At denne utviklingen ble forløst i England handlet om en rekke ulike faktorer. Tilgang på kull og jern, et positivt sosiopolitisk miljø, hurtig utvikling av veier, kanaler, jernbane og posttjenester, samt de mulighetene som lå i det ytre nettet av oversjøisk handel, kolonier og befolkningsøkning. Alt dette la til rette for industrialiseringen, der den politiske tenkningen kunne strekkes videre, fra Adam Smith til Karl Marx:

Undertvingelsen av naturkreftene, maskineri, bruk av kjemien i industri og jordbruk, dampskipsfart, jernbaner, elektriske telegrafer, oppdyrking av hele verdensdeler, floder som blir gjort seilbare, hele befolkninger som stampes opp av jorda – hvilket tidligere århundre ante at slike produksjonskrefter slumret i det samfunnsmessige arbeidets skjød?

Selv om London ikke kan kategoriseres som fabrikkby, var det likevel her industrialismen først slo gjennom. Byen hadde i 1800 flere dampmaskiner og i 1850 flere fabrikkarbeidere enn noe annet sted på kloden. På Themsen kunne skip seile direkte inn i sentrum av det som da var verdens største og rikeste by. Tilhørende omsetning og handelsvirksomhet skapte et multidimensjonalt urbant nettverk. Industrialiseringen i London oppsto slik langs flere spor, i kontrast til for eksempel Manchester, en endimensjonal fabrikkby skapt rundt bomullsindustrien.

Likhetstrekket ved disse og andre byer var en enorm befolkningsøkning, med tilhørende fabrikk- og boligområder preget av slum og fattigdom. Dampdrevne fabrikker ble konsentrert på steder der kull lett kunne leveres. Rundt disse ble det skapt en konsentrasjon av fattige arbeidere, noe som muliggjorde bygging av enda større maskiner og fabrikker. Slik ble masseproduksjonens og masseforbrukets tid skapt, der stadig flere elementer av livet ble omdannet til varer som kunne omsettes i et marked. Denne kommodifiseringen av arbeid, penger, jord og grunn var ikke naturgitt. Endrede praksiser måtte skapes, blant annet ved at samfunnsborgerne ble tilskrevet et nytt motiv for sine handlinger: vinningsmotivet. I dette ble kontinuerlig vekst og jevnt økende velstand koblet til en selvforsterkende forestilling om at vi alle inngår i et evigvarende vinn/vinn-spill.

I fabrikkene ble rimelige forbruksgoder produsert av store arbeidsstokker og mekanisk teknologi, for så å spres ut i voksende markeder. Den mekaniseringen en derved fikk i produksjonslivet, gjorde spesialisering og arbeidsdeling mer lønnsomt enn tidligere. Slik endret den industrielle revolusjonen produksjonsformene, fordelingen av rikdom, tilgangen på varer og menneskenes livsform. Samtidig ga mer effektive transportsystemer åpning for raskere og mer omfattende omsetning av stadig flere produkter. Muligheten til å koble maskiner til fossil energi var avgjørende. Med dette tok verden steget inn i en verden der kull og etter hvert olje og gass skapte en enorm vekst i produksjonen av både mat og varer. Utviklingen var eksplosiv, og ekspansjonen som fulgte, fikk konsekvenser over hele jordkloden.

Oljeboringens gjennombrudd kom i 1859 i USA. I løpet av få år skapte produksjonen og omsetningen av parafin framgangsrike selskaper med stor makt. Inntil elektrisiteten slo gjennom, og den ferske oljeindustrien måtte gi verden en annen grunn til å trenge olje. Redningen kom med bilen og etter hvert andre former for transport. Etter hvert ble også statene pådrivere. Da Tysklands marine gikk fra kull til olje som kraftkilde, fulgte Storbritannia raskt etter. I 1914 fikk Anglo-Persian Oil eksklusiv kontrakt på å forsyne olje til det britiske militæret, under statlig kontroll. For første gang ble en stat aktivt involvert i oljeindustrien, og Midtøstens oljerikdom ble arena for verdenspolitikken.

Behovet for en stadig utvidet omsetning for sine produkter jager borgerskapet rundt hele jordkloden. Overalt må det sette seg fast, overalt må det etablere seg, overalt opprette forbindelser.

Alt før oljen hadde ingeniører, handelsmenn, finansfolk og embetsmenn vendt blikket ut mot verden, og slik skapt grobunn for tettere verdensmarkeder og tilhørende økonomisk vekst. Via utbygging av infrastruktur i koloniene ble det skapt en genuin global økonomi, med økt mobilitet av folk, varer og penger. Verdenshandelen ble tre-firedoblet mellom 1870 og 1914, og kapital fløt mye friere. Tidens globale strømninger rommet et komplekst samspill av mennesker, handel, lagerhold, skipsfrakt, forsikringsordninger, markedsføring og utvikling av internasjonal finans. Den medisinske utviklingen kan også skrives inn her. Ikke bare fordi alvorlige sykdommer mistet sin farefulle kraft, hvilket i seg selv var et bidrag til vekst, men også fordi mer effektiv medisin økte mulighetene for intervensjon i spesielt Afrika.

Parallelt med dette, fra slutten av 1800-tallet, rullet en ny etappe av den industrielle revolusjonen fram, med markante endringer i næringslivets organisering og virkemåte. Større og mer avanserte industribedrifter ble både motorer i samfunnslivet og politisk maktfaktor. Tettere kobling mellom vitenskap og teknologi medførte at kjemikalier, syntetiske produkter, elektrisitet og kjølesystemer ble industrielt viktigere. Slik vokste det fram et massekonsumsamfunn, med markeder for elektrisitet, telefoni, biler, husholdningsapparater, hjemmeinnredning, radioer – og, etter hvert, en økende mengde oljerelaterte produkter, herunder plasten og dens etter hvert utallige produkter. Denne stadig mer kraftfulle innovasjonen var fra starten mye preget av kreative oppfinnere, men ble med tiden mer systematisert. En organisert kapitalisme tok slik form, i en kontinuerlig utveksling mellom vitenskap, teknologi, politikk og økonomisk logikk.

Slik ble en lang fase med kraftig vekst forløst, der økt velstand og bedre behovsdekning gjerne ledet til nye ønsker og flere krav. Den vekstens mekanisme vi kunne se sporene av i jordbrukssivilisasjonenes ekspansjon, fikk nye og kraftfulle omdreininger – og relatert til dette føres menneskeheten med av framskrittets og vekstens diskurser. Den utviklingen som ble skapt, det moderne velstands- og velferdssamfunn som vokste fram, den forbedringen i levestandard og helsetilstand som favnet stadig flere ‒ hvem ville vel vært det foruten?»

Avrunding

De siterte sekvensene er hentet fra side 35-52 i boka Fra evig vekst til grønn politikk. Som sagt følger jeg opp med nye utsnitt etterhvert. Neste deling har fått navnet Vekstens politikk, der linjene dras videre fram til vår tid.

Jeg benytter sjansen til å tipse om min nye bok, Framtidens Norge. Her går jeg videre inn i den grønne tankens nyanser, med blikket mer tydelig rettet framover.