Okstindan natur- og kulturpark

Etter en hektisk høst som parksjef, har jeg valgt å tre ut av lederstillingen. Erfaringen var nyttig, og troen på Norske Parker er like sterk som før.

I denne teksten vil jeg fortelle litt om hva parkene handler om, og reflektere over hvordan de kan ha verdi for lokalt forankret, bærekraftig samfunnsutvikling.

Hva er en park?

Om vi tar oss en rundreise i Europa, kan vi besøke over 900 regionalparker. Ni av disse finner vi i Norge, og flere vil det garantert bli.

Parkene har varierte historier, med stor vilje til lokale tilpasninger. De er bygget nedenfra-og-opp, preget av ulike behov, ønsker og visjoner. Jeg tror variasjonen er bra, det ligger kraft der.

Noen familielikheter finner vi selvsagt.

Enhver park befinner seg i et helhetlig landskap, preget av unike natur- og kulturverdier. Den er verken kommune, næringsbedrift eller frivillig forening, men en aktør som jobber i rommet mellom disse tre.

Parkene søker gjerne å stimulere til mer samhandling og samskaping, med mål om å bidra til bærekraftig utvikling av naturmiljø, sosialt liv, kultur og økonomi. Det handler ikke om vern, men om ivaretagelse, forvaltning og utviklingsprosesser.

ONK 2021

Okstindan natur- og kulturpark (ONK)

De fleste norske parkene strekker seg på tvers av flere kommuner. Unntaket er parken jeg har vært leder i, som ligger i én kommune. Det har både sine pluss og minus.

På vei inn i lederjobben fant jeg fram et kart, og erkjente at ja, jeg var på vei til å flytte heim til en park – et sammenhengende natur- og kulturlandskap, innrammet av fjell og vann.

I øst finner vi Okstindan, med Nord-Norges høyeste fjell, flere fjelltopper, et stort bremassiv, og en dalstrekning som bringer oss inn mot svenskegrensen. I sør glir fjellene over i Røssvatnet. Norges nest største innsjø danner en naturlig grenseflate mot Hattfjelldal.

Langs vatnet bringer Villmarksveien oss til Bleikvasslia. Vi befinner oss i en langstrakt dal, som strekker seg nordover med Røssåga i midten.

Mot vest følges vi hele veien av fjellkjeder, fra Kjerringtinden i sør til Selhornet i nord. Slik har naturen i årtusener markert grensen til Vefsn.

Vender vi igjen blikket mot Okstindmassivet, ser vi hvordan Leirskarsdalen og andre dalområder med vakkert natur- og kulturlandskap strekker seg i retning vest, ned mot Røssåga. Her ligger det elvenære tettstedet Korgen, hvorfra ferden går videre nedover mot Valla.

Vi nærmer oss landskapets nordgrense, som strekker seg fra Sverige og vestover langs nye fjellområder. Enda en vestvendt dalstrekning, Bjerkadalen, leder ned til Sørfjorden og tettstedene Bjerka og Finneidfjord.

Herfra går veien til kommunens nordlige del, der Hemneshalvøya glir over i Ranfjorden. Via Sund kommer vi til den sjønære, idylliske landsbyen Hemnesberget. Et sted med særpreg. Ror vi videre over vannet, mot vest og sørvest, ender rundreisen med flere fjell, Tvertforlandet, Leirvika og Neverlidalen.

Via noen kjappe setninger har vi vandret gjennom et variert naturlandskap, som samtidig er fullt av kultur og levd liv. Turen har gitt et blikk inn i en av Nord-Norges største landbrukskommuner, som gjennom flere årtier var et sentrumspunkt i norsk båtbygging.

I moderne tid en storprodusent av vannkraft, og samtidig et variert næringsliv med mangfoldige kultur- og opplevelsesnæringer. Et samfunn preget av rikt kulturliv med mye dugnadsinnsats, der tradisjonen for parkfester, festivaler og spel er lang og solid. At vi finner Norges eldste lokalradio og årets jazzklubb i Norge (i 2016) på veien, er som det bør være.

I dette landskapet, der natur og mennesker samspiller, ble Okstindan natur- og kulturpark (ONK) etablert, med sikte på å bidra til bærekraftig utvikling og verdiskaping. De som kjenner meg, ble neppe overrasket over at jeg anså et slikt oppdrag som en potensiell drømmejobb.

Fem stier inn i parken

Gjennom høsten skrev jeg en liten parkspalte i Avisa Hemnes. I én av disse skisserte jeg noen av de stiene som ledet fram til parken. Mange har lest dette, men jeg tar det med også her, i litt omformulert versjon.

Den første stien ble etablert i Hemnes, for flere år siden. Den vokste ut av et ønske om å få på plass en aktør som med forankring i lokale ressurser kunne bidra til helhetlig samfunns-, steds- og næringsutvikling.

Denne lokale visjonen fant støtte i et nasjonalt program for økt verdiskaping i særpregede landskapsområder, med koblinger til Norske Parker.

En tredje sti hadde tatt form uti Europa. Parkene oppsto i land som Frankrike og Sveits. Etter hvert spredte de seg til stadig flere land, og nå nærmer det seg som sagt tusen parker. Det er en suksesshistorie, ikke bare fordi det har blitt så mange, men fordi de tilbyr noe ingen andre gjør.

Sti nummer fire finner vi i ordrekka samspill, samhandling, samarbeid, samskaping. Det var dette en ønsket seg i Hemnes: en aktør som kunne se sammenhenger og stimulere til skapende samspill mellom kommunen, næringslivet og lag/foreninger.

Sist men ikke minst møter vi et løfte om bærekraftig utvikling. Vi lever i det grønne skiftets tid, der mye skal skje gjennom ny teknologi og styringsgrep ovenfra. Parkene gir en annen innfallsvinkel, en mer nedtonet, lokal vei til den grønne framtiden, med ivaretagelse av det natur- og kulturlandskapet vi lever i.

Disse ulike stiene forenes i parkens strategiplan, der det vektlegges at formålet blir å «medvirke til samfunnsutvikling og best mulig bruk og utvikling av kultur- og naturressurser».

At det hele er lokalt forankret og bærekraftig framheves som sentral verdi. Det slås fast at parken skal bidra til bevaring og utvikling av ressurser og særegne kultur- og naturverdier. Den skal skape identitet, bolyst, samhandling, kreativitet og næringsutvikling, øke kommunens attraktivitet som bosted og reisemål, og styrke samarbeidet mellom frivillig sektor, offentlig sektor og næringsliv.

Eksempler på parkens arbeid

Alle disse idealene om hva en park kan bidra med, har etterhvert blitt konkretisert til varierte satsningsområder. Litt for mange kanskje, tatt i betraktning parkens begrensede ressurser. Men det vitner i hvert fall om store ambisjoner. La meg gi noen smakebiter.

Okstindan har satset mye på næringsutvikling. Et eksempel er Væxt Hemnes, som parken har medvirket til å etablere. Visjonen var å etablere et miljø der ulike gründere og entreprenører kan møtes, samspille og samskape, med økt lokal verdiskaping som effekt.

Et annet eksempel er OPPHemnes, et nettverk der reiselivsbedriftene i parken møtes, deler erfaringer, ideer og ressurser, og jobber målbevisst med kvalitetsutvikling. Gjennom samhandling og samskaping føyes ulike kompetansebiter sammen, til en helhet som gir merverdi for alle. Målet er å utvikle og tilby opplevelser, produkter og tjenester med lokalt særpreg, og slik bidra til verdiskaping – med bærekraft som viktig verdi.

På mer overordnet plan er ONK dypt forankret i samspillsprosesser med Hemnes kommune. Daglig leder møter i rådmannens gruppe for Næring, utvikling og kultur (NUK), og parken har bidratt til å få på plass et omfattende omstillings- og utviklingsprosjekt med betydelig støtte fra Nordland fylkeskommune. Videre har en inngått en samarbeidsavtale med Ranaregionen næringsforening (RNF), med ansvar for næringslunsjer og planer om å etablere en nærings- og kulturfestival.

Som selvstendig aktør har Okstindan natur- og kulturpark en unik mulighet til å forløse samspill på kryss og tvers. Dette gjelder selvsagt ikke bare på næringsfeltet.

En viktig satsing i Norske Parker er Ung i Park. Målet er å styrke kunnskap om og praktiske ferdigheter for ivaretaking av lokale natur- og kulturverdier. Lokalt har dette konkretisert seg i eventyrlig sommeruke, med aktiviteter fra gård i Mastervika, via Korgfjellet og Rabothytta, til ungcamp i Bleikvasslia.

Det er også etablert samarbeid med Sjøaspiranter i Ranfjorden, et lokalt utviklet program der barn og unge inviteres til deltagelse, opplevelser og læring – om båter, sjøen og livet i strandkanten.

Samisk språk, kunst og kultur er et annet satsningsområde, inkludert et ambisiøst prosjekt for kartlegging av samiske kulturminner. Parken søker her både å ivareta det som finnes, og bidra til videreutvikling, kanskje også verdiskaping.

Videre møter vi en kunstgruppe, med spesielt fokus på kunst som kan plasseres utendørs og tilgjengelig for alle, for eksempel langs turstier. Kunst i offentlige rom, med andre ord.

Stedsutvikling i Bleikvasslia, Korgen, Bjerka, Finneidfjord og Hemnesberget er også et satsingsfelt. Så langt har mest fokus vært rettet mot å videreutvikle Hemnesbergets potensiale som landsby, kultursted og reiselivsdestinasjon. To ulike forskningsprosjekt er i gang har. Rått, raust og inkluderende fokuserer på utvikling av inkluderende aktiviteter, med bånd til kystkultur, båttradisjoner og reiseliv. RUVIVAL er et nasjonalt prosjekt om gjenbruk av kulturverdier, der Lapphella, vannfronten og båtbyggingstradisjonen på Hemnes har blitt valgt ut som case.

I kommunens øvre del strekker Villmarksveien seg fra Korgen via Bleikvasslia og videre sørover. Her har parken de siste årene arrangert Villmarksveiuka i samarbeid med Vefsna regionalpark. Det ligger potensiale for å utvide denne satsningen, med kobling til varierte opplevelsesnæringer. Målet er at det skal utvikles en langsiktig strategi for utvikling langs veien.

Om vi beveger oss mer over i naturlandskapet, er besøksforvaltning i Okstindan et viktig prosjekt. Det å skape balanse mellom verneverdier, lokalbefolkningens behov, tilrettelegging for tilreisende og lokal verdiskaping er viktig her. En søker å bidra til bærekraftig reiseliv og opplevelsesnæringer, med vekt på kvalitet og helhetlige natur- og kulturopplevelser. Hemnes kommune har tildelt parken ansvar for å følge opp både strategien og tilskudd fra Miljødirektoratet, og arbeidet rommer en rekke små og store tiltak.

Naturlandskapet i Hemnes er mangfoldig. Sammen med lag og foreninger søker parken å forbedre turmulighetene. Eksisterende turmål og -stier oppgraderes, samtidig som det tilrettelegges for nye turstier. Målet er å fremme et allsidig og miljøvennlig friluftsliv, til beste for folks trivsel og helse.

I tillegg har parken tatt på seg å lede arbeidet med en helhetlig plan for friluftslivets ferdselsårer. Dette favner både turstier, turveier, skiløyper og turruter på vann/sjø. Det å utvikle en plan over disse, med koblinger til varierte kulturspor, vil åpne et rom for både ivaretakelse, forvaltning, utvikling og kanskje også verdiskaping. Det vil gi økte muligheter for varierte aktiviteter i landskapet, for både beboere og besøkende, samtidig som det vil gi et redskap for mer bærekraftig forvaltning av bruken av naturen.

Veien videre

Parkens arbeid rommer som du ser et vidt spekter av aktiviteter. Så mye at helheten kanskje blir litt fragmentert. Det at parken i liten grad har hatt grunnfinansiering, har medført at en måtte søke penger fra ulike hold, med prioritering og regnskapsføring betinget av hvor tilskuddene kom fra.

Konsekvensen av en slik økonomisk struktur er begrenset handlingsrom. Min siste handling som daglig leder ble derfor å utfordre de lokale politikerne til å gi parken en stabil grunnfinansering. Tanken var at dette ville gi parken ro og forutsigbarhet, og dermed mulighet å prioritere og meisle ut en helhetlig, langsiktig arbeidsform, framfor å «løpe etter pengene».

Til min glede ledet innspillet til at et bredt flertall i kommunestyret tildelte parken et stødigere fundament å stå på. Et klokt og framsynt veivalg, fordi det gir parken økt kraft i det videre arbeidet med lokal samfunnsutvikling.

Hvordan det nye mulighetsrommet best kan utnyttes er det andre enn meg som skal bestemme. Men det kan jo være verdt å nevne at Norske Parker i 2021 utviklet en ny nasjonal parkstrategi. Her løftes en rekke viktige begreper, som levende landskap, helhetlig samfunnsutvikling, samarbeid, innovasjon, verdiskaping og regional sirkulær økonomi. Det ligger en forventning her om at bærekraftig utvikling skal være ledesnoren i alt en gjør.

I forlengelsen av dette tenker jeg at Okstindan natur- og kuturpark gjerne kan kanalisere arbeidet sitt inn i et tydeligere helhetsspor, forankret i følgende fire hovedkategorier:

1) Naturverdier – der en ivaretar og forvalter, med hovedvekt på økologisk bærekraft, men også med koblinger mot naturbasert utviklingsarbeid, tidvis også verdiskaping.

2) Kulturverdier – der ivaretakelse og forvaltning går hånd i hånd med det å stimulere kreativitet, aktivitet, utviklingsarbeid, samhandling og verdiskaping.

3) Næringsutvikling – der en på variert vis jobber for å fremme skaperkraft, innovasjon, samspill og samskaping, med vekt på sirkulær økonomi og med tett kobling til samfunnsutviklingen mer generelt.

4) Samfunnsutvikling – der det jobbes med helhetlig bygde-, tettsteds- og samfunnsutvikling, og der natur, kultur og næring ses i sammenheng innenfor en helhetlig bærekraftramme.

Et slikt rammeverk vil gjøre det enklere å se sammenhengene i det en jobber med. Hva bør prioriteres innenfor hver kategori, og hva må nedprioriteres for å sikre gjennomføringsevnen? Oppsettet er utvilsomt preget av hva som vektlegges i Hemnes, men mon tro om ikke disse kategoriene kan ha verdi også i andre parkers strategiutvikling?

Seks hatter, én visjon

Det er på tide å avrunde denne lille vandringen gjennom parkens landskap. For de som lurer, kan jeg slå fast at ja, teksten er skrevet av en fyr som har flere ulike hatter på.

Det meste jeg skriver preges av at jeg er samfunnsforsker, med sterkt engasjement for grønn samfunnsutvikling. I denne teksten er jeg en avgått leder, som fortsatt skal jobbe i parken. Dessuten valgte jeg i høst å bli partner i ONK, og dermed del av et medlemsdemokrati. Sist men ikke minst er jeg del av styret i Norske Parker.

Alt dette er med på lasset her. Essayet veksler mellom posisjonene, men det er ikke til å komme forbi at mitt engasjement for en mer bærekraftig samfunnsutvikling er viktigst.

I den før nevnte spalten i Avisa Hemnes forsøkte jeg i høst å si noe om hvordan parkens ulike oppgaver kan forenes i en helhet. Et viktig premiss var at bærekraft bør prege alt parkene jobber med. Den visjonen jeg derfor satte ord på, var at Okstindan natur- og kulturpark bidrar til at Hemnes blir en foregangskommune for grønt utviklingsarbeid og sirkulær økonomi, og dermed et attraktivt bosted for alle de grønne entreprenørene som i årene framover skal bygge framtidens Norge.

Det er selvsagt helt ok å være uenig. Jeg ønsker å invitere til refleksjon og diskusjon. På lokalt nivå er det andre enn meg som heretter får gleden av å stake ut kursen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s