Ukjent sin avatar

Er Motvind en miljøorganisasjon?

Jeg er medlem i Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender – og aktiv i det eneste partiet som har vokst ut av miljøbevegelsen, der natur, miljø og klima er rammen for alt annet.

Det å verne og sikre bedre forvaltning av naturen, redusere ressursforbruket og utvikle en grønnere natur/menneske-vev, er grunnmuren i mitt politiske engasjement.

I 2013 var jeg en av veldig få norske politikere som sa NEI til vindkraft på Fosen. I 2023 fulgte jeg opp med nei til vindkraft i fjellene i og rundt Hemnes. I 2025 sier jeg nei til vindkraft i naturen i Nordland. Alt dette med solid forankring i MDGs politikk.

En skulle tro dette var klar og tydelig tale, men neida, for organisasjonen Motvind er det ikke bra nok. Ifølge dem står det så dårlig til, at de heller anbefaler vekstkåte stortingskandidater fra FrP og SP.

Hvordan er det mulig? Hva slags boble befinner de seg egentlig i?

Politiske realiteter

Motvinds valgguide påstår at den vurderer både vindkraft, energi og natur. MDG er det eneste partiet i Norge som har en helhetlig plan for å bremse naturtapet. MDG er også et vekstkritisk parti, med stor vilje til å begrense bruken av alle ressurser, inkludert både arealer og energi.

En må jo lure på Motvind har fått med seg noe av dette? Ser de ikke hvem som jobber for å verne om naturarealer i ulike saker, eller bryr de seg bare ikke?

Den dagen det oppstår reelt energiunderskudd i Norge, kan jeg garantere at FrP og SP vil akseptere rask utbygging av vindkraft. Ikke se bort fra at også andre partier vil vakle, i en sånn situasjon. For politikk handler ikke primært om hva en sier i valgkampen, men om hva vi har vilje til å prioritere, når det kniper.

Mangler Motvind evne (eller vilje) til å ta innover seg partienes tenkemåte? Ser de ikke hva som skjer i konkrete saker, på Stortinget, i fylkesting og i kommunepolitikken? Tror de virkelig at politikere på jakt etter vekst, vil avstå fra vindkraft i naturen, hvis det blir mangel på energi?

Etter å ha lest Motvinds ferske rangering av de politiske partiene, er tiden inne for å bekjenne mine synder. Ja, jeg er en tapt sak! – for jeg er ikke en endimensjonal, monoman motstander av én ting.

Mitt nei til vindkraftindustri handler om å verne naturen, ikke om å bekjempe enhver form for høsting av energi fra vinden. Jeg er åpen for vindkraft på grå, nedbygde industritomter. Og selv om jeg er skeptisk, tar jeg på alvor at noen sier det er mulig å bygge havvind på forsvarlig vis.

Trenger vi mer energi?

Men trenger vi nye energiformer da? Tja, hvis den fossile energien skal fases ut, er det ikke enkelt å forstå hvordan noen kan tro at vi slipper unna.

Jeg er en vekstkritiker. Gjennom tre grønne bøker har jeg belyst muligheten for en verden der vi frigjør oss fra tvangstanken om evig vekst, samtidig som vi fortsatt sikrer et samfunn i utvikling, preget av velferd og livskvalitet.

Men, jeg er ikke så naiv at jeg tror mine idealer plutselig vil bli virkelighet. De store partiene, de fleste næringsaktørene og flertallet av velgerne vil ha vekst, hvert år. Klarer vi ikke å dekke det voksende energibehovet, kommer folk til å kreve mer energi. Å tro noe annet er bunnløst naivt.

Dette er vår virkelighet

Vi nordmenn vil gjerne ha frittliggende eneboliger med store hager. Vi sprer oss utover landskapet, og etablerer stadig flere, stadig større hyttebyer. Vi bygger brede motorveier gjennom vernet natur, der vi kjører i høy fart og sprer masse mikroplast, i et landskap sanert i vid omkrets, på hver side av veiene.

Uti verden produseres mat og trevirke på enorme, monokulturelle områder. Oppdrettsindustrien er uhemmet i sin vekstlyst, i samspill med en gruveindustri som higer etter å fylle fjordene våre med gruveavfall.

Olje, kull og gass hentes opp, både på land og til havs, med tilhørende økning i CO2-konsentrasjonen. FNs naturpanel, de som systematiserer kunnskap om naturen vår, har slått fast at klimaendringene er i ferd med å bli den viktigste grunnen til at arter forsvinner og naturmangfoldet svekkes.

Livsgrunnlaget vårt

Jeg har tatt innover meg at tapet av naturmangfold, klimaendringer og overforbruk av ressurser er problemer som treffer planeten som helhet. Det handler om livsgrunnlaget vårt, på alle kontinenter, i alle land, for alle mennesker.

De store utfordringene vi står overfor, kan IKKE løses gjennom å lukke landegrensene og redusere alt til et nasjonalt spørsmål. Vi må heve blikket, tenke både lokalt, nasjonalt og globalt, samtidig og på kryss og tvers.

Partier og organisasjoner som ikke tar dette på alvor, har ikke tatt innover seg vår tids antropocene virkelighet. De velger isteden å lukke seg inn i en behagelig illusjon om en nasjonalt oppdelt verden, som ikke lenger eksisterer.

Å si sånt, preller åpenbart av på Motvind. Der er ingenting viktigere enn å rope NEI-NEI-NEI til enhver form for høsting av energi fra vinden. At FNs klimapanel sier at vind- og solenergi er den mest effektive måten å omstille energisystemet vårt, trekker de på skuldrene av. Isteden stabler de alle mulige små og store nei-argumenter i en haug, uhemmet og ganske så ukritisk.

Kompleksiteten må tas på alvor

Jeg kjenner mange flotte folk i Motvind, og ja, vi er enig i en rekke konkrete saker. Lenge før de ble etablert, sa jeg nei til vindkraft i urørt, sårbar eller verdifull natur.

Likevel, for meg er ikke Motvind en helhetlig miljøorganisasjon. De er en nei-til-enhver-form-for-energi-fra-vinden-organisasjon. De mangler åpenhet for nyanser, fordi de stempler alt som like ille.

Det ligner en slags radikalisering dette. En blir så opphengt i én ting at alt annet skyves i bakgrunnen, med den effekt at blikket for de større sammenhengene blir borte. En dose populistisk retorikk er alt som trengs, så anbefales sannelig vekstpartiene FrP og SP, framfor naturvernpartier som Venstre og MDG. Beklager, svarer jeg, men dette blir for useriøst.

Natur-, klima- og miljøalvoret er stort, sammensatt og komplekst. Krig mot én teknologi kan aldri bli mer enn, ja, monoman krig mot én teknologi. Motvind er frie til å fortsette med det, så kan vi andre jobbe videre med å finne helhetlige løsninger på vår tids største utfordringer.

Legg igjen en kommentar