Kan en landsbys historie belyse Norgeshistorien? Ja, tenkte jeg, og skapte et helhetlig portrett av Hemnesberget. De som har lest manuset, inkludert lesere sør for Dovrefjell, melder om en spennende og lærerik leseopplevelse.

Historien utfolder seg på en halvøy, sentralt plassert i Ranfjorden, der det bygges kirke alt på 1200-tallet. De neste hundreårene forblir stedet dette: en gård, en kirke, samt et sett med kirkebuer, brygger og naust. Innpå 1800-tallet framstår det som en liten, nesten folketom by, skriver sogneprest Iver A. Heltzen i Ranens beskrivelse. Ved folketellingen i 1801 teller stedet bare rundt femti innbyggere, men dét vil med årene endre seg markant.

Småbyens framvekst

Her, på prestegårdens grunn, oppstår en fascinerende utvikling. Den handler ikke bare om lokale forhold. Hele den vestlige verden er i omforming, med endringer som slår inn overalt. På Hemnesberget bygges det skole, og stedet får postkontor, telegraf og dampskipsanløp. Det er absolutt ingen selvfølge. Telegrafen på Hemnes er en av de tre første, i hele Nord-Norge.

Antall mennesker øker langsomt. På 1860-tallet kryper en over hundre fastboende. Så skjer det noe. På de neste 40-50 årene blir antall beboere tolvdoblet. Det er en eksplosiv økning, og den er særpreget. I ei fagbok om det moderne Norges framvekst, blir Hemnesberget nevnt på linje med Oslo, som eksempler på steder som bare vokser, i høyt tempo.

Årsakene er både lokale og nasjonale, ja, delvis koblet til endringer i hele den vestlige verden. For folkene som flytter inn, herfra og derfra, må det ha vært en spesiell tid. Kanskje ikke helt ulikt nybyggerbyene som grodde fram i USA, omtrent samtidig?

Bodø og Mosjøen var de største byene i Nordland. I en kort fase var Hemnesberget tredje størst. Stedet fikk aldri formell bystatus, men byens tenkemåte preget utviklingen, og stedet ble underlagt byplanens reguleringsregime. De brede gatene og kvartalene i sentrum kom ikke av seg selv, de ble tegnet sånn, en struktur som fortsatt er like synlig.

Folkene som flyttet inn, var unge og på søk etter nye muligheter. Et lokalsamfunn med mange dyktige håndverkere oppsto. De spesialiserte seg, og de samarbeidet. På noen tiår etablerte det seg en unik samling små- og mellomstore bedrifter, som produserte båter og andre trevarer av ypperste kvalitet. Dynamikken i næringslivet ble annerledes enn på steder der én stor bedrift sto sentralt, som i Mosjøen.

Et viktig handelssted i Nord-Norge ble det også, med et yrende mangfold av forretninger, caféer og hoteller. En del forretningsgårder var store, men ikke så dominerende som for eksempel L. A. Meyer på Mo. På Hemnes ble ikke utviklingen formet av én mektig mann, men av samspill og brytninger mellom mange ulike aktører. Dette satte evige spor i stedets kultur.

I en tid der den mer tradisjonelle bygdekulturen fortsatt preget samfunnslivet, framsto Hemnesberget som en av de første moderne småbyene i nord. Den statusen besto utover 1900-tallet, selv om andre steder nå raskt fulgte i de samme fotsporene.

Storbrann og krigsruin

Etter første verdenskrig ble Norge preget av økonomisk nedgangstid og politisk uro. Det var krevende år også på Hemnesberget, og bedre ble det ikke da storbrannen i 1923 la omtrent hele stedet i ruiner. En katastrofe som forløste nasjonale innsamlingsaksjoner. I oppbyggingsfasen oppsto det markant uenighet, med rød/blå motsetninger som drivkraft, men både samfunns- og næringslivet kom seg likevel raskt på beina igjen.

Et tiår senere hadde småbyen styrket sin stilling. All trafikk langs sør/nord-aksen i Norge gikk nå gjennom Hemnesberget, som dermed ble et viktig trafikknutepunkt på Helgeland. Samtidig var den norske økonomien i forbedring, med tydelige effekter også på Hemnes.

Så kom krigen, og den traff hardt, med hendelser som fortjener en tydeligere plass i norsk historieskriving. I boka beskrives ikke bare krigens brutalitet, men også okkupasjonsårene, der tettstedet langt på vei ble omgjort til et festningsverk. Samtidig belyses den langsomme gjenoppbyggingen av krigsruinen, som ble fullført først flere år etter krigens slutt.

Et moderne industristed

Gjennom krigsårene ble Nordlandsbanen forlenget og vei over Vesterfjellet bygget, med den effekt at Hemnesberget mistet sin sentrumsposisjon. I etterkrigstiden kom nye endringer, med etablering av storindustri på Mo og i Mosjøen, noe som for alltid endret styrkeforholdene på Helgeland.

Likevel beholdt landsbyen en vital livskraft. Næringsklyngen hadde lenge vært mangfoldig, med trearbeid og båtbygging som sentrale søyler. Utover 1950- og 60-tallet vokste begge i styrke. Hemnesberget ble et nasjonalt båtbyggersentrum, med Præsteng, Rana Båtfabrikk og Rana Skipsbyggeri i spissen.

Samtidig ble det bebygde arealet mer enn fordoblet på noen tiår. Dette må ses som en effekt av den norske velstandsutviklingen, med økt mulighet til å bygge eneboliger med store hager rundt. Utvidelsen var fullført rundt 1980. I nyere tid har stedsutviklingen mer foregått innenfor de etablerte rammene, med ny hovedvei fra Åsen til sentrum, samt heftig utvikling rundt Sjøgata og marinaen.

Etter hvert som næringslivet ble konsentrert om færre, men større bedrifter, ble Hemnesberget mer likt andre industristeder. En utvikling framskyndet av politiske føringer i etterkrigs-Norge. Dette ga suksess, men forløste også sårbarhet. Utover 1980-tallet havnet norsk økonomi i nedgang, med flere lokale konkurser som konsekvens. Det ble krevende år, og til sist sto Rana Trevarfabrikk (senere Trenor, så Natre) igjen som eneste gjenlevende av de gamle hjørnesteinsbedriftene. Parallelt vokste nye næringsaktører fram, tidvis med markant suksess. Boka følger utviklingen, helt fram til sommeren 2024.

Kulturlivet har blitt tildelt et eget kapittel, som favner en lang og innholdsrik historie med tiendebytte, musikk, revy, festivaler og vedvarende dugnadsinnsats. Det aktive foreningslivet finner vi overalt i Norge, men på Hemnesberget var det forankret i et samfunns- og næringsliv preget av samspill på kryss og tvers. Dugnadskulturen vokste fram som del av dette, og ble ytterligere styrket av storbrannene. Det er neppe mange steder som overgår Hemnes på det feltet.

Avrunding

Disse smakebitene fra boka forteller oss at utviklingen på Hemnes har hatt koblinger til kirkens, bondesamfunnets, fiskerienes, båtbyggingens, handelens, småbyenes, krigens, industriens, kulturfeltets og velstandsutviklingens historier. På det viset har jeg formet en Norgeshistorie med blikk nedenfra, med en halvøy i Ranfjorden som omdreiningspunkt.

Boka ble lansert på Hemnesberget den 8. september. Mottakelsen har vært over all forventning, har fått mange meldinger fra folk som sier at de er imponert. Torstein Finnbakk har hyllet den i Avisa Hemnes, fulgt av en lengre og mer personlig versjon i Finnbakks skrivarstove.

I medlemsbladet til Helgeland Historielag er den omtalt som en perle av en bok, og bokblogger Kjell Magne Gjøsæter har konkludert med terningkast 5. Det er herlig å få anerkjennelse fra folk som aldri har vært på Hemnes. Så, de som ønsker å bestille, kan sende mail til svein.hammer@gmail.com.