Tidligere i år skrev jeg et essay om De Grønnes 2025-program. Gjennom sommeren vil jeg vende tilbake til utvalgte deler av programmet, for å gå dypere inn i tema som er viktig for meg.

Første stoppested blir barn, oppvekst og skole. Det var ikke dette som fikk meg til å bli medlem i MDG – men: vi har virkelig god politikk her.

Mine tanker om barndommen er nok preget av min egen oppvekst. Som Tommy (og hans tiger) var jeg et introvert, fantasirikt og kreativt barn, der ni skoleår gikk med til mye dagdrømming og lite interesse for hva lærerne pratet om. Ja, sånn fortsatte det på videregående også, og et godt stykke inn i studietiden.

Doktorgrad skulle det likevel bli, og senere skrev jeg ei fagbok om hvordan barns oppvekst formes av diskurser, makt, styring og subjektforming. Det var litt tilfeldig at livet i barnehagen ble bokas tema, men det ga mening, og mye nyttig refleksjon rundt et oppvekstregime jeg er kritisk til.

La barna leke!

Det er grønt å heie på et samfunn med mindre press og stress, der vi framsnakker livskvalitet framfor veksttvang. Derfor er det også grønt å slå fast at barndommen har egenverdi, som bør skjermes fra de voksnes effektivitetskrav.

I MDGs valgprogram vises det til at livet til barn og unge har blitt stadig mer organisert og strømlinjeformet. Partiet vil være en motkraft, og står opp for barnets rett til å leke, utforske verden og utvikle seg på egne premisser.

Et barn er en helhet av følelser og tanker, motorikk og fysiske erfaringer, kreativitet og sosialt samspill. Derfor vil MDG tone ned testingen og målstyringen, til fordel for en verden der lærerne har rom til å møte barna fleksibelt, tilpasset både eleven og situasjonen, med de metoder og verktøy de vurderer som best egnet.

Jeg var ikke delaktig i programprosessen, så det er ikke min ære (eller skyld) at MDG sier dette – men du verden så glad jeg er for at vi inntar en så tydelig posisjon. Alt som sies om barn, unge og oppvekst er på linje med mine verdier.

Det praktiske mennesket

De Grønnes tanker om en god barndom, oppvekst og skoletid, må forstås som en forlengelse av et grønt menneskesyn.

Det å bli et helhetlig, velfungerende menneske, kan ikke bare handle om formell læring og teoretisk kunnskap. Vi trenger erfaringsbaserte, praktiske ferdigheter, preget av skaperglede og mulighet til å lære via det vi gjør, gjennom å prøve og feile og prøve på nytt.

De siste årene har vi sett en vending i den offentlige debatten. Stadig flere innser at skolen må søke seg tilbake til de praktiske fagene. Det er bra. Samtidig tror jeg at denne tanken har ekstra sterkt rotfeste i noen partier.

Kanskje verdsetting av det praktiske står aller sterkest i SP og MDG, to partier som tidvis krangler så busta fyker, men som begge har en jordnær forankring for sin politikk? En orientering mot fruktbarheten i naturen, matens betydning og verdien av godt håndverk. Også Rødt har en forankring her, og føyer vi til industriell produksjon kommer både AP og FrP på banen.

MDG har ikke copyright på viljen til å fremme det praktiske mennesket, men det kan ikke være tvil om at dette står sterkt i grønn tenkning. Herunder en kobling til bedre beredskap, der vi produserer mer mat på norske ressurser, og samtidig stimulerer til økt lokal omsetning.

Den sirkulære framtiden

De unge har alltid lært seg ferdigheter som trengtes for å holde livet i gang. Dette ser vi overalt, enten vi snakker om et jeger- og sankersamfunn, et landbrukssamfunn, et industrisamfunn, eller dagens komplekse teknologi-, kunnskaps- og kommunikasjonssamfunn.

Formell læring og teoretisk kunnskap har tatt stadig mer plass, men behovet for praktiske evner har ikke blitt borte. Snarere er vi på vei i motsatt retning. Et samfunn der alle ressurser skal gjenbrukes i nye kretsløp, vil trenge flere dyktige håndverkere.

Jeg skriver om dette i boka Grønt manifest. Her kobles praktiske ferdigheter til bærekraftige lokalsamfunn, med mer lokal produksjon og omsetning av f.eks mat. På side 91 skriver jeg:

«Steg for steg har vi beveget oss inn i en tenkemåte der økonomi og samfunnsliv formes med naturens funksjonsmåte som forbilde. Den lokale økonomien framstår her som en helhetlig prosess av skapelse, fordeling, bruk og resirkulering.»

Jeg framhever at lokal produksjon, omsetning, bytte og reparasjon, vil skape rom for flere praksisnære, småskala arbeidsplasser. På side 92 sier jeg at vi kan sikre bærekraftig utvikling «via menneskers engasjement og skaperglede, med stadig flere deleordninger, fellesløsninger og overlappende kretsløp (…) forankret i et mangfold av små foretak, lokalbaserte bedrifter, andelslandbruk og samvirkeløsninger.»

Dette sender oss tilbake til MDGs program, der det understrekes at barnehagen og skolen må bli mer variert, slik at barnas ulike egenskaper får utfolde seg. Det vil ruste oss til en verden i endring, der vi trenger både håndverkere, helsepersonell, kulturarbeidere, teknologer, sosiologer og andre (fag)folk, og der samspill mellom ulike kompetanser blir stadig viktigere.

Livskraftige lokalsamfunn

Det jeg nå har sagt om barns og unges oppvekst, om frilek og praktisk kompetanse, om verdien av go’fot og samhandling, om små- og mellomstore bedrifter i en kretsløpsbasert økonomi, inngår i en større helhet. Det leder oss til De Grønnes framsnakking av livskraftige lokalsamfunn, enten de nå befinner seg i byer, tettsteder eller på bygda.

MDG peker på at nabolaget og de nære fellesskapene er avgjørende for våre sosiale liv, og nettopp derfor bør utgjøre utgangspunktet for den gode samfunnsutviklingen. Derfor er lokale biblioteker, barnehager, skoler, felles verksteder, felles grønnsakshager, frivillige foreninger, dugnadsarbeid og vern av nærnatur viktig i vår politiske tenkning.

Den konkrete oppvekstpolitikken

Hva betyr så dette, helt konkret, for oppveksten i bred forstand, og for livet i barnehagen og skolen?

De Grønne legger til grunn at barnets beste må forme politikken. Herunder må foreldrene reelt likestilles, slik at barnets rett til samvær og omsorg med begge sikres.

Partiet holder fast på kontantstøtten, som både skal bevares og utvides fram til barnet er 2 år. Dette avspeiler en frihets- og fleksibilitetsimpuls i den grønne politikken, der foresatte gis mulighet til å velge alternative omsorgsveier.

Alle risikoutsatte barn og unge skal sikres god oppfølging. Som del av dette vil MDG støtte kommuner som jobber med nye måter å organisere tjenestene til barn og unge, med sikte på å fremme inkludering og hindre utenforskap.

Partiet vil styrke bemanningen i barnehagene, med ønske om å rekruttere flere menn – og gi lærerne i skolen mer tid til sine kjerneoppgaver, med vekt på at de skal ha et godt handlingsrom.

Som vi har sett er De Grønne opptatt av å verne om barns frie lek, spesielt i barnehagen – samt stimulere til økt bruk av naturen, som arena for både lek, læring og mestring.

Framfor å overlate mobilens plass i skolen til lærere og enkeltskoler, ønsker MDG nasjonale rammer som sikrer en mobilfri skole. Generelt skal skjermbruken i barneskolen reduseres, men reglene må være fleksible nok til å sikre lærernes metodefrihet, og elevers behov for hjelpemidler.

De Grønne vil styrke gratisprinsippet i skolen, og prioriterer økt støtte til trykte bøker, fysiske læremidler, praktisk undervisning, samt innfasing av et sunt og bærekraftig skolemåltid.

Målet er at praktisk læring, fysisk aktivitet, frilek og utendørs utforsking får mer plass i skolen. Partiet vil gjenskape den lekne førsteklassen, og sikre at alle elever får sjansen til å utvikle praktiske og estetiske ferdigheter.

Partiet framhever at det trengs lokaler og utstyr, videreutdanning og flere ansatte med praktisk-estetisk fagbakgrunn. Det gis ekstra støtte til skoler som satser på praktiske opplæringsarenaer, f.eks skolehager, uteskole, mekkeverksted, naust og båtliv. I grønn politikk ses alt sånt som bidrag til en skoleverden som sikrer meningsfull aktivitet og variert mestring for alle.

Et dristig standpunkt er å utsette skolestart til 7 år, samt prøve ut fleksibel skolestart etter modenhet. I både ungdomsskolen og VGS foreslås det prøveprosjekter der skolen starter senere på dagen. Videre vil partiet styrke samarbeidet mellom fylkeskommunen og arbeidslivet, for å sikre mer relevant praksis i yrkesopplæringen. Her tilføyes det at det bør gis rom for alternative måter å få fagbrev, for de som ønsker en mindre formalisert sti inn i yrkeslivet.

Avrunding

Det er sikkert noen som er uenig i De Grønnes tenkning om oppvekst, barnehage og skole, der læring og utvikling legger til rette for et godt, grønt og sirkulært framtidssamfunn. For meg personlig er det lite å kritisere, for budskapet er helt på linje med mine verdier.

Jeg er primært med i MDG for å fremme naturens stemme, men de gode tankene om barn og oppvekst gjør partiet enda mer attraktivt. Løft meg gjerne på Stortinget, så kan jeg jobbe videre for å bringe grønne verdier inn i oppvekstpolitikken.

Bokreferanser

Svein Hammer (2017): Foucault og den norske barnehagen. Fagbokforlaget.
Svein hammer (2022): Grønt manifest. Solum Bokvennen.