To heftige debatter utfolder seg i Hemnes. Den ene handler om strukturendringer, den andre om ammoniakkindustri. Er de nøytrale øvelser, eller snarere et uttrykk for rådhusets makt?

Endringene av kommunens tjenestestrukturer, prosjektet Fremtidens Hemnes, framstilles av noen som en balansert, kunnskapsforankret nødvendighet, der sentralisering til Korgen er helt naturlig.

Nåja, sier jeg. De økonomiske utfordringene er reelle, det bør vi ta på alvor – men: anbefalinger i «eksterne» rapporter, med påfølgende innstilling til vedtak, er ikke nødvendigvis et objektivt grunnlag for beslutninger.

Prosessene for å etablere ammoniakkindustri i Sørfjorden, framstilles som om bedriftene bare banket på døra – hvorpå kommunen stilte matjord og nærnatur til disposisjon av høflig imøtekommenhet, samt fordi det visstnok skal bidra til bærekraftig utvikling.

Er det så enkelt? Nei, definitivt ikke. Rådhuset har et ansvar for at saken oppsto, og sterke krefter har vedvarende jobbet hardt – delvis i hemmelighet, delvis i det stille – for å sikre realisering av prosjektet, uten å legge det fram for helhetlig, demokratisk debatt.

Makt

I sosiologiens verktøykasse finner vi begrepet makt. Det kan forstås som et analytisk verktøy, som setter oss i stand til å forstå hvordan samfunnet formes langs bestemte spor – mens alternative retningsvalg overses eller skyves bort.

Makt er virksomt overalt, fungerer på variert vis, og kan komme fra alle kanter. Derfor er maktanalyse komplekse greier. Det jeg skriver i neste sekvens, er ingen fasit, bare en enkel skisse vi kan reflektere litt rundt. Punktene jeg nevner, er ikke viktige i enhver sak, men alle vil kunne ha betydning i noen saker.

Rådhuset – et maktsenter

Da Hemnes kommune ble etablert i 1964, fikk Korgen status som administrasjonssenter. På minst åtte ulike måter kan vi anta at dette har hatt maktvirkninger, gjennom 61 år:

1) I en vidstrakt kommune med fem tettsteder, utgjør bygningens plassering i seg selv en maktfaktor.

2) På rådhuset forvaltes formell makt, forankret i både administrative og politiske posisjoner/funksjoner, med rett til å ta beslutninger som får effekter på livet i kommunen.

3) Rådhuset er befolket av mennesker, som over tid former verdier, normer og tenkemåter. En kulturell makt, som setter seg i veggene, og innvirker på hva som betraktes som naturlig, viktig, riktig osv.

4) Når saker klargjøres for politisk behandling, når det samhandles med ulike aktører, når eksterne rapporter bestilles, skjer dette med basis i rådhusets virkelighet. Steg for steg bygges en kunnskapsbasis som ikke er helt nøytral, fordi dens utgangspunkt er verden slik den betraktes fra rådhuset.

5) Summen av formelt rammeverk, kulturell tenkemåte og aktiv kunnskaping, utgjør en flerfoldig ressurs, som maktens aktører kan bruke til å forme ting i ønsket retning.

6) Samtidig vil noen befinne seg nært både bygningen og de som jobber der. Gjennom årene vil livet på innsiden veves utover mot livet i lokalsamfunnet, som et nettverk av kryssende linjer, der påvirkning skjer på kryss og tvers.

7) I dette mangfoldige nettverket av formelle og uformelle posisjoner, vil det oppstå sosiale og personlige relasjoner, både på innsiden og utsiden av Rådhuset. Dette vil innvirke på hvem som blir tatt på alvor, hvem som inviteres inn i posisjoner med påvirkningsmakt, osv.

8) Utenfor dette igjen finner vi en rekke ulike aktører, fra bedrifter via konsulentselskaper til statsmakten, som på variert vis både utfordrer og utvider rådhusets maktbasis.

Jeg stanser der. En rask skisse av punkter som kan påvirke hva som løftes opp, hva som legges fram til formell behandling, hvilke løsninger som favoriseres, og dermed hvilke retningsvalg som realiseres i Hemnes kommune.

Makt og motmakt

Ordene mine er ikke ment som et angrep på verken rådhuset eller Korgen. Dette er viktig å få fram, for jeg ser at noen uttrykker en sterk mistillit mot rådhuset som sådan. Den vinklingen er ikke jeg med på.

Det jeg forsøker på, er mer faglig. Jeg belyser en normal sosiologisk virkelighet – som jeg har erfart som vurderings- og utviklingskonsulent i Trondheim kommune, og senere som leder i Okstindan natur- og kulturpark, med innblikk i sentrale prosesser på rådhuset – og: forsøker å vise hvordan dette vil ha effekter på det som skjer i kommunen vår.

Akkurat nå pågår det heftige debatter rundt framtidens Hemnes. De fleste forstår at de økonomiske utfordringene er reelle, at befolkningsnedgangen ikke vil stanse, at eldrebølgen vil vedvare i 30-40 år, og at omprioritering av ressurser derfor tvinger seg fram. Likevel er reaksjonene sterke, fordi folk opplever at rådhusets forslag ikke harmonerer med dype verdier i lokalsamfunnet. Selv om det er umulig å ta hensyn til ethvert ønske, bør maktens forvaltere ha vilje til å ta reaksjonene på alvor.

På lignende vis reageres det mot arbeidet med ammoniakkindustri i Sørfjorden. Vi ønsker alle næringsetableringer, men ikke for enhver pris. Dessuten forstår mange at prosessens opphav ikke var bedrifter som banket på døra, men rådhusets sterke ønske om å få industri til å etablere seg på rett side av kommunegrensen. Det forløste stor vilje til å finne tomter som kunne ofres, der makten velvillig ga plass til industrien, men ikke til reell demokratisk debatt.

Vi som opplever forslaget til ny tjenestestruktur som lite lydhørt for balansen mellom kommunens fem tettsteder – og vi som reagerer på at prosessene rundt ammoniakkindustrien bare durer fram, selv når flertallet i kommunestyret tråkker på bremsene – står overfor et valg: skal vi gi oss over, eller etablere motmakt?

I begge sakene har mange folk valgt å stå opp mot maktens realitet, gjennom å yte engasjert motstand. I demokratiets ånd er dette bra, fordi det betyr at makten både utfordres og potensielt får et bredere fundament, når beslutningene skal tas. Så får vi se om det vil bidra til veivalg vi alle kan leve med.

Skribentens utkikkspunkt

Jeg deltar i alt dette på tre ulike vis: en borger som er uenig i retningsvalgene som søkes tatt – en politiker som har medansvar for at ting fungerer på bra vis – og en sosiolog som med fascinasjon betrakter det som utspiller seg. Jeg er ikke nøytral i de konkrete sakene, men de generelle poengene står likevel rimelig solid, og berører sannsynligvis livet i og rundt alle rådhus i Norge.