Scenario: I år 2050 er verden et bærekraftig sted og vi har klart å unngå en klimakrise. Fornybare energikilder har tatt over for fossilt brennstoff, vår økonomi er bærekraftig, og jordas økologiske mangfold er ivaretatt. Hvordan klarte vi mennesker dette?

Dette var utgangspunktet for et spennende seminar i Trondheim den 1.mars, arrangert av Framtiden i våre hender. Debatten handlet om vilje til å tenke annerledes. Fra framtiden bemerket Gudmund Hernes at i 2013 var verden omtrent som Titanic, etter krasjet med isfjellet: «denne båten synker aldri». Å bare danse videre frister mange, dessverre.

Utvikling med nye nyanser

For meg er det å utvikle et grønnere samfunn å bevege seg framover, bare langs en annen sti enn de forrige 200 årene. Andre livsverdier, mer energieffektiv teknologi, pluss en økonomi forankret i grønn næringsvirksomhet. En form for utvikling med nye nyanser, der vi ikke lenger legger materialismen og vekstens evangelium til grunn for vår politikk.

Den evigvarende debatten om vern av Lofoten og områdene rundt blir her ikke bare viktig i seg selv. Å verne disse havområdene kan også ses som første steg på vei mot en vending bort fra fossilalderen. Noen får nok angst av en slik tanke. Som om A/S Norge ikke skulle kunne eksistere uten oljen.

Men er det nødvendig å endre kurs? Om vi ser til diskusjonene rundt FNs klimapanel, finner vi kritikere på begge sider. På den ene siden de som sier klimakrisen ikke er så alvorlig. På den andre siden de som sier situasjonen er mye verre enn flertallet tror. Slik vil det alltid være, det ligger i forskningens sjel å utfordre og være i bevegelse. Men, om vi nå følger den moderate midtlinjen, er det udiskutabelt at klimautslippene i verden må kuttes kraftig i tiårene framover – og; at de rikeste landene bør kutte mest.

For å klare dette må samfunnet vårt omformes. Å ta steget bort fra kull, olje og gass vil da bli nødvendig. En offensiv måte å møte dette på, vil være å forlate oljealderen mens vi enda er på opptur. Bruke ressursene og kompetansen vår til å peke ut en annen retning, til å skape et felles løft for å skape et klimanøytralt samfunn.

Veien framover

Så hvordan kommer vi dit? Et startpunkt er å si at det vil handle om både fornybare energikilder (vind, bølger, sol, bioenergi) og om effektivisering av energibruken (i bygninger, transport osv). Et enkelt tiltak som toprissystem på strøm, der høyt forbruk koster mer enn lavt, kan bidra til det siste.

Slike instrumentelle grep vil gjøre en forskjell, men vi kommer nok ikke utenom å endre oss på et mer dyptgripende plan. Mindre sløsing og mer livskvalitet er et godt motto her. Mer sykkel og gange, økt bruk av buss, trikk og tog. Kjøpe mindre, komme oss fra «bruk og kast» til sirkulasjon og gjenbruk.

I dette ser vi at den fornybare framtiden vil handle om mer enn energibruken. Vi vet at naturen utsettes for et bredt spekter av forurensing og gifter, blant annet knyttet til økt bruk av farlige kjemikalier, som hoper seg opp i ulike organismer og til slutt når fram også til menneskene. Skal framtiden sikres, er vi helt avhengig av å motvirke denne utviklingen.

Vi vet også gradvis mer om sammenhenger i naturen, f.eks at den globale oppvarmingen fører til havforsuring, og dermed også til press mot viktige økosystemer. I tillegg kommer tema som overbeskatning og nedbygging av naturen, som setter både naturmangfoldet og viktige økosystem under press.

Herfra kan vi trekke linjen til bærekraftig landbruk og havbruk. Det å produsere nok og trygg mat, å motvirke trusler mot mattilgangen og sikre en viss selvforsyning; alt dette er grunnkomponenter når temaet er fornybar framtid. Her kan noe så enkelt som mathaller være et grep, ettersom slike vil kunne øke muligheten for omsetting av lokalprodusert mat. Kanskje dette igjen kan stimulere til økt bevissthet om matjordens verdi, og dermed større engasjement om verning av denne jorden?

Oppdrettsnæringen er viktig. Men den må møtes med strengere krav, med vekt på kvalitet framfor kvantitet. Næringen preges av mye miljøproblematikk, men løsningene finnes, om vi bare har vilje til å ta dem i bruk. Friske marine økosystemer er helt essensielt for vår felles framtid. I dette kan en bredere satsning ha sine pluss. Vi vet her at tareskog gir naturlige oppvekstvilkår for småfisk. Tangdyrking kan derfor være et alternativ til mer fiskeoppdrett. Dette kan eventuelt ses i sammenheng med fornybar energi, ved at en bygger kombinerte anlegg der både tidevannskraftverk og vindmøller er integrert.

Tanker som dette illustrerer mulighetene for alternative næringsveier, der ressursbruken i større grad integreres i naturens kretsløp. Næringer knyttet til avfallshåndtering og resirkulering, levering av matavfall til biogassproduksjon, utvikling av emballasje som kan bli kompost osv. Fornybar framtid vil betinge at sirkulasjon blir en vesentlig mer avgjørende faktor enn i dag. Mulighetene er gjerne større enn vi tror, og i dette ser vi også hvordan den grønne økonomien faktisk kan bli et bidrag til økonomisk vekst.

Mindre olje og mer MDG?

En styrt utfasing av oljeindustrien kan øke sjansen for en grønn omforming av samfunnet. Delvis fordi det vil redusere temperaturen i norsk økonomi, og dermed åpne et mulighetsrom for nye næringer. Samtidig vil oljefondet fortsette å vokse i lang tid. Om Onkel Skrue-tanken legges bort til fordel for systematisk investering i miljøvennlig teknologi, kan fondet bli en pådriver for bærekraftig utvikling, i Norge så vel som i resten av verden.

Et viktig steg på den veien som her er skissert, bør være å løfte Miljøpartiet De Grønne inn på Stortinget i 2013. Først da vil disse tankene få en genuin stemme i norsk politikk.