Grønn samferdsel

Vi tenker kanskje ikke over det, men samferdsel handler om hverdagen til oss alle.

Stiene vi går eller sykler langs, veiene vi kjører på, kollektivtilbud som buss og trikk, båt og jernbane. I tillegg kommer transporten av gods, på vei, bane og sjø. Goder for oss mennesker, men samtidig miljømessige utfordringer, i form av naturinngrep, støy, forurensing og klimagassutslipp.

Det skal mye til å påstå at utfordringene møtes aktivt nok. Bilkøene blir ikke kortere, jernbanen styrkes ikke tilstrekkelig, sykkelandelen kunne vært mye høyere – og, som en effekt av for lite vilje; klimagassutslippene reduseres ikke

Sånn kan det ikke fortsette, ikke om vi tar på alvor at vi må skape et samfunn som er økologisk bærekraftig. På vei mot et klimavennlig samfunn kan det tvinge seg fram en diskusjon om motorisert transport må nedtones. Alternativt kan vi velge å bli vesentlig mer offensive i satsningen på mer miljøpositive transportløsninger.

Teksten ble skrevet da jeg i 2013 var politisk aktiv (stortingskandidat) i MDG, og preges av det.

Varierte muligheter

BybaneDet ligger så mange muligheter i feltet, bare tenk over det: Økt tilrettelegging for å gå eller sykle. Bilfrie bysentrum og shoppingområder med gode kollektivtilbud. Elbiler og nett av hurtigladestasjoner. Potensialet i elektrifisering, krysningsspor og dobbeltspor på flere jernbanestrekninger. Elektrifisering av ferjedriften, og økt satsning på rimelig og praktisk langtransport med buss. Arealutforming der byutviklingen formes slik at samferdselen blir mest mulig miljøvennlig. Alt dette kan ordnes, livet vårt blir ikke dårligere av den grunn.

Jeg bor i Trondheim. Her er mye viktig arbeid igangsatt gjennom Miljøpakken. Det er likevel ingen grunn til å hvile på laurbærene. Ambisjonsnivået bør økes. Daglig kjører flere tusen trailere og distribusjonsbiler gjennom byen, med kø, luftforurensning og klimagassutslipp som konsekvens. Den generelle bilbruken bidrar selvsagt, den også. I møtet med dette bør vi akseptere behovet for aktive grep, inkludert både bompenger og piggdekkavgift. Samtidig må det jobbes videre for å skape en sykkelvennlig by med enda bedre kollektivtilbud. Tiden har lenge vært overmoden for bybane. En linje fra Midtbyen med tunnel fra Buran til Valentinlyst, og derfra videre via Brøset til Brundalen og Dragvoll, ville gitt stort kundegrunnlag og betydelig miljøgevinst.

I Trøndelag som helhet bør jernbanen prioriteres. Linjen mellom Trondheim, Stjørdal og Steinkjer har sprengt kapasitet og utslitt materiell. Elektrifisering og utbygging vil kunne øke antall avganger, spare miljøet og binde Trøndelag tettere sammen. Samtidig vil det kunne skapes bedre koblinger mot et moderne svensk jernbanenett. Forbedring av Meråkerbanen kan gi en betydelig overføring av gods fra vei til jernbane. Tilsvarende vil elektrifisering og opprusting av Rørosbanen åpne en viktig åre for transport mellom Østlandet og Trøndelag.

Et løft for både bybane i Trondheim og jernbanelinjene i Trøndelag betinger både lokalt engasjement og statlig støtte. Det burde være en selvfølge, for veien til en klimavennlig framtid bør skapes gjennom miljøpositive transportløsninger.

Strategiske grep

Disse konkrete eksemplene tilsier at en forbedret transportpolitikk er økonomisk, praktisk og teknologisk mulig. For å få dette til bør vi tenke helhetlig, ikke se hvert transportmiddel for seg. Samtidig bør vi finne økt vilje til å prioritere, og kanskje gi slipp på tanken om at mer transport er nødvendig?

Fra en grønn posisjon vil de fleste være enig om at vei og luftfart bør nedprioriteres, mens baneløsninger og sjøgående godstransport løftes opp. I norsk innenlandsk samferdsel står veiene for 73% av klimagassutslippene. Det er derfor her det er mest å hente på utslippsreduksjoner.

Det er viktig at vi ser samferdselen i sammenheng med samfunnet den foregår innenfor, og da spesielt tilgjengeligheten til ulike varer, tjenester og sosiale arenaer. Ved å endre på den samfunnsmessige konteksten, kan behovet for miljønegative transportformer reduseres – mens mulighetene for mer klimasmart samferdsel økes.

Langdistansetrafikken er et viktig felt. Om vi har mot til å redusere flytrafikken og avstå fra økt kapasitet på hovedveinettet, frigjøres midler til å bygge jernbaner med dobbeltspor og høyere hastighet. I tillegg bør elektrifisert ferjetrafikk prioriteres framfor ferjefrie veier.

Et annet viktig område er godstrafikken. Her må veksten reduseres, noe som betinger at selve konsumveksten bremses, samt av flere varer produseres nærmere forbrukeren. Utover dette bør utslippene fra bil og sjøtransport reduseres, samtidig som mest mulig av trafikken overføres på en styrket jernbane.

Om vi snevrer inn fokuset, peker bylivet seg ut som en viktig arena for endring. Her kan biltrafikken reduseres betydelig. For å oppnå dette bør kollektivtransporttilbudet bedres, og forholdene for gående og syklende forbedres. Bilfrie men desto mer levende sentrum bør være et ideal.

For å redusere bilbruken og transportbehovet, bør selve byutviklingen bli mer kompakt og dermed mindre bilavhengig. Nye bilbaserte boligfelt eller kjøpesentre må unngås. I stedet bør byutviklingen bestå av fortetting og utbygging av tette bo- og arbeidsmiljøer som er tilgjengelige for gående, syklende og kollektivbrukende. Høy tetthet langs akser som kan betjenes med kollektivtransport er viktig her. Justering av grenser for antall parkeringsplasser ved boliger, arbeidsplasser og kjøpesentre vil kunne utgjøre en forskjell. Eventuelt jobbe for parkeringsavgift ved kjøpesentrene, gjerne i kombinasjon med satsning på kollektivtilbud.

Den politiske endringsviljen må også strekke seg ut i distriktet. Her bør nok miljøregimet vinkles mer entydig i positiv retning, ettersom avhengigheten av bil er større enn i byene. Likevel kan samferdselen også her gjøres mer bærekraftig. Sterke og tette sentra med velutbygd offentlige og private tjenestetilbud, arbeidsplasser der folk bor, bedre og mer fleksible kollektivtilbud, elektrifisering av bilparken gjennom utbygging av ladepunkt og hurtigladestasjoner, mer miljøvennlige, effektive og rimelige ferjetilbud – rekken av positive grep er lang, det gjelder bare å se mulighetene.

Alt i alt kan den bærekraftige samferdselen kan utvikles langs flere spor, innenfor rammen av en helhetlig politikk. Mye bestemmes nasjonalt, men i hver kommune og hver region bør vi tenke over hvilke grep som kan gjøres – både for å redusere transportbehovet, og for å gjøre den nødvendige transporten mest mulig miljøvennlig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s