Kategoriarkiv: Bærekraft

Ukjent sin avatar

Framtidens Hemnes – en fortelling fra 2040

av

Tilbake i 2025 var Hemnes kommunestyre innstilt på strukturendringer. Likevel, etter ett år med seminarer, informasjon, rapporter og forslag, stanget prosessen hodet mot veggen.

Noen omtalte det som beslutningsvegring. Andre pekte på svake utredninger. Men problemet var nok snarere fraværet av et felles målbilde. Hvordan burde en god og velfungerende kommune se ut, i 2040? Hva måtte prioriteres, og hva kunne en ofre, for å lykkes?

Et helhetlig målbilde snekres ikke sammen av tall og rapporter. Det krever noe annet, nemlig åpen og ærlig debatt, der ulike tanker får bryne seg mot hverandre. Derfor ble programmene til AP, Høyre, SP, Sosialdemokratene, FrP, SV, Venstre og MDG hentet fram, og politikerne møttes til meningsbrytning om framtiden.

Les videre →

Ukjent sin avatar

Er Motvind en miljøorganisasjon?

av

Jeg er medlem i Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender – og aktiv i det eneste partiet som har vokst ut av miljøbevegelsen, der natur, miljø og klima er rammen for alt annet.

Det å verne og sikre bedre forvaltning av naturen, redusere ressursforbruket og utvikle en grønnere natur/menneske-vev, er grunnmuren i mitt politiske engasjement.

I 2013 var jeg en av veldig få norske politikere som sa NEI til vindkraft på Fosen. I 2023 fulgte jeg opp med nei til vindkraft i fjellene i og rundt Hemnes. I 2025 sier jeg nei til vindkraft i naturen i Nordland. Alt dette med solid forankring i MDGs politikk.

En skulle tro dette var klar og tydelig tale, men neida, for organisasjonen Motvind er det ikke bra nok. Ifølge dem står det så dårlig til, at de heller anbefaler vekstkåte stortingskandidater fra FrP og SP.

Hvordan er det mulig? Hva slags boble befinner de seg egentlig i?

Les videre →

Ukjent sin avatar

Norges beste politikk for oppvekst og skole

av

Tidligere i år skrev jeg et essay om De Grønnes 2025-program. Gjennom sommeren vil jeg vende tilbake til utvalgte deler av programmet, for å gå dypere inn i tema som er viktig for meg.

Første stoppested blir barn, oppvekst og skole. Det var ikke dette som fikk meg til å bli medlem i MDG – men: vi har virkelig god politikk her.

Mine tanker om barndommen er nok preget av min egen oppvekst. Som Tommy (og hans tiger) var jeg et introvert, fantasirikt og kreativt barn, der ni skoleår gikk med til mye dagdrømming og lite interesse for hva lærerne pratet om. Ja, sånn fortsatte det på videregående også, og et godt stykke inn i studietiden.

Doktorgrad skulle det likevel bli, og senere skrev jeg ei fagbok om hvordan barns oppvekst formes av diskurser, makt, styring og subjektforming. Det var litt tilfeldig at livet i barnehagen ble bokas tema, men det ga mening, og mye nyttig refleksjon rundt et oppvekstregime jeg er kritisk til.

Les videre →

Ukjent sin avatar

Pave Frans: Laudato Si’

av

Den 21. april 2025 meldes det at Jorge Mario Bergoglio er død. Verden har mistet et viktig menneske. Det fikk meg til å hente Fra evig vekst til grønn politikk ut av bokhylla, fordi jeg der gjenforteller pave Frans’ sterke budskap om veien til en grønnere framtid.

Her er de fire boksidene, fritt tilgjengelig. Det får bli min hyllest til et godt menneske, som brukte sin posisjon til å løfte sosial rettferdighet og økologiske verdier. Hvil i fred, pave Frans.

Les videre →
Ukjent sin avatar

Oljeboka – en duell

av

Jeg har lest Oljeboka av Øystein Sjølie. Den var ikke så provoserende som antatt. Flere av temaene som løftes, er viktig å belyse. Samtidig trenger boka en dose motstand, noe forfatteren garantert tar vel imot. Kritisk debatt er sunt, det er vi enige om.

Det er ei solid bok, velfylt med fakta og forpliktet til kunnskap. Sjølie har tillit til klimavitenskapen, men mener problemene overdrives. Han er kritisk til klimapolitiske tiltak som ikke er økonomisk velbegrunnet, og slår fast at norsk olje og gass «gjør verden til et bedre sted».

Les videre →

Ukjent sin avatar

Naturparadokset

av

Forleden fikk jeg gleden av å bokbade Marit Beate Kasin, forfatteren av Naturparadokset. Det ble et spennende møte. To grønne sjeler er vi, som har nærmet oss natur/menneske-veven med ulike vinklinger, men som har mye til felles.

IMG_9278

Der jeg er samfunnsforsker og politisk aktiv, er Kasin journalist på sitt beste. Der jeg har forsøkt å skape en helhetlig tolkningsramme, som viser ulike stemmers opphav, søker hun de åpne samtalene, der stemmene kommer både herfra og derfra.

Vi har begge engasjementet for naturen i bunn, det er dét som driver oss framover. Vi har et sterkt ønske om endring, men er enige om at det ikke er enkelt å lage noen entydig oppskrift. Dermed havner vi i en form for «idealistisk realisme», med klare idéer om grønn endring, forent med åpenhet for å lytte til folk som tenker på andre måter.

Forskjellene beriker hverandre, møtepunktene skaper et fellesskap. For meg ble Marit Beate Kasins velskrevne bok en tankevekkende tur i det landskapet jeg har utforsket, gjennom de siste 12 årene.

Les videre →

Ukjent sin avatar

Olje, fornybar energi og det gode livet

av

Det er alltid en lykke å finne bøker som åpner verden på litt annet vis, med nye innsikter om samfunnet vi lever i. Sånn var det med Matthew Hubers «Lifeblood». Den handler om USA gjennom hundre år, men den gir også en nøkkel til refleksjon rundt oljeavhengighet og grønt skifte i Norge.

Lifeblood

Den industrielle revolusjonen etablerte veien til dagens verden. Med kull og etter hvert olje som motor ble produksjonen effektivisert, hvorpå arbeidsfolk måtte underkaste seg fabrikkens, disiplinens og lønnsarbeidets logikk. Samtidig oppsto et skille mellom arbeid og fritid, som fikk betydning for den historien jeg nå skal fortelle.

Vi kommer tilbake til dette. Først en viktig avklaring av hvor vi bør feste blikket.

1) Enten temaet er olje, vann, sol, vind eller kjernekraft, fristes vi lett til å kun diskutere energikilden i seg selv, dens fysiske realitet og energipotensiale. Det er jo forståelig, men: husk at verken olje eller vind produserer anvendbar energi på egenhånd.

2) Løfter vi blikket litt mer, ser vi borerigger, rørledninger, tankskip og bensinstasjoner, og utenfor der igjen oljestater, oljeselskaper og oljekapitalister – en mektig blokk rundt de fossile ressursene. I dagens Norge er vi forresten vel så mye opptatt av det grønne skiftets industri, også der fylt opp med mektige aktører som systematisk former verden.

3) Dette er likevel ikke nok, for oljen og andre energiformer er vevd inn i hverdagslivet vårt. En verden vi alle inngår i, der vi formes av kulturelle ideer om «det gode liv», der vi organiserer livene våre med hus, bil og fritidsaktiviteter, og der vi fremmer våre krav til politikerne. Også dette nivået bør være med, dersom vi virkelig vil forstå (og eventuelt kritisere) relasjonen mellom olje/energi og det moderne samfunnet.

Ordene er mine, men du kan gjenfinne tredelingen i «Lifeblood». Ei bok som belyser USAs historie 1930-2010 via både olje, kapitalkrefter, frihetsideer, New Deal og nyliberalisme. De tre nivåene er viktige, også når vi betrakter Norge – ikke bare med tanke på vår oljeavhengighet, men også når vi diskuterer f.eks vindkraft og det grønne skiftet.

Masseforbruk av olje ble skapt i en bestemt historisk sammenheng. Årsaken lå ikke i oljen i seg selv, og kan ikke forklares kun ved å peke på ny teknologi, effektiv produksjon og bedre infrastruktur. Det handlet også om endringer i samfunnet og folks forventninger til livet.

Les videre →

Ukjent sin avatar

Skogen – natur, næring, politikk

av

Jeg har lest Anne Sverdrup-Thygesons bok «Skogen». Vi gjorde sannelig rett, Hemnes MDG, da vi satte av et kapittel til skog og skogsbruk i vårt politiske program. Det ligger en åpning for et lite essay der, i møtet mellom bok og politikk.

Boka inviterer oss på vandring i de norske skogene, med økt innsikt i naturen som belønning. Underveis i lesingen noterte jeg ned noen stikkord, fordelt under 14 overskrifter: Trær, jordsmonn, kretsløp, skog, naturmangfold, skogsnæring, miljø og makt, skogdebatt, antropocen, klima, tap av natur, homogenisering, endringsblindhet, natur/menneske-veven.

I møtet med denne oasen av viktige tanker har Morgenbladets anmelder latt seg irritere av for mange banale ordbilder – der skogen blir en gigantisk gjenbruksstasjon med et vaktmesterkompani som tar for seg av et rikholdig koldtbord. Joda, jeg ser poenget, noen lesere kan ende med å betrakte trærne, soppene og insektene som om de var mennesker. Jeg synes likevel metaforene fungerer. De forløser refleksjon over skogens mangfoldige, myldrende virkelighet.

Les videre →
Ukjent sin avatar

Grønn næringsutvikling i Hemnes

av

Hemnes kommune må i årene framover jobbe aktivt med omstilling og utvikling. Utfordringen vekker et sterkt engasjement i meg, både som sosiolog og grønn politiker. Derfor ble det mange leserbrev om grønn næringsutvikling i årets valgkamp. Nå i ettertid ønsker jeg å gå dypere inn i materien.

Ståa i Hemnes

De siste månedene har vært tøffe for Hemnesberget. Først konkursen ved NCP, deretter meldingen om at Natre legges ned. Tapet av arbeidsplasser er formidabelt.

Vi fikk en pust i bakken da det ble klart at NCP gjenoppstår. Bedriften har vært en pioner i utviklingen av framtidens økonomi, der gjenbruk og gjenvinning av ressurser vil få en stadig viktigere plass.

En nasjonal pionerbedrift gir ikke bare arbeidsplasser og skatteinntekter. Den bidrar også til å bygge et kompetansemiljø, av verdi for nærings- og samfunnsutviklingen i Hemnes.

Samtidig betyr avviklingen av Natre at vi mister kommunens viktigste hjørnesteinsbedrift. En stor og moderne fabrikkbygning blir stående tom. Det må være vårt mål å fylle den med nytt liv.

I årene framover vil Hemnes med stor sannsynlighet få statlige millioner til omstillingsarbeid. Det gir oss mulighet til å gå i front med utviklingen av et grønt, bærekraftig, sirkulært nærings- og samfunnsliv, og dermed også et konkurransefortrinn i møtet med framtiden.

I dette trengs ikke bare offensive næringsaktører, men også god politisk ledelse. Vi må gjøre de rette tingene, dersom vi skal høste gevinst av mulighetsrommet som åpner seg.

Hemnesberget Tore Furuhatt Les videre →

Ukjent sin avatar

Mer av alt, raskere?

av

De siste årene har vi diskutert vindkraft, vannkraft, atomenergi, hydrogen, ammoniakk osv så fillene fyker.

Debatten er på et vis nødvendig. I årene framover skal vi steg for steg erstatte den fossile energien, og da må vi ta en del viktige valg om veien framover. Samtidig bør vi være kritiske, for diskusjonen formes av en tenkemåte vi ikke klarer å frigjøre oss fra.

Energiforbruket og energibehovet vokser – derfor MÅ energiproduksjonen vokse!!

Det er som om det ikke er mulig å motstå vekstens mekanisme. Snarere har den blitt et taust premiss, forut for enhver diskusjon. Mye vil ha mer, det gjelder å dure på, uten refleksjon eller selvbegrensning.

Terning1 Les videre →