Har du hørt ordet «stiavhengighet»? Det brukes blant annet til å belyse hvordan politikk oppstår og utvikler seg, og hvorfor det er så vanskelig å bryte med gamle tankebaner.
Mon tro om ikke norsk politikk hadde blitt friskere om flere kom seg mer ut i terrenget? Les videre
Min bok om den grønne politikken innledes med en kraftfull setning, som deretter modereres noe:
«Vi lever i en brytningstid. Kanskje framtidens historikere vil si at vi befant oss midt i en revolusjon. Jeg skriver kanskje, for det er ingen forunt å vite hvor verden vil bevege seg.»
Boka handler ikke om miljøproblemene i seg selv, og gir heller ingen svar på hva som vi bør gjøre. Den befinner seg snarere et sted mellom disse to – i det rommet der vi omdanner naturen, miljøet og klimaet til et politisk tema, som belyses, problematiseres, diskuteres og søkes forstått på den ene eller andre måten. Les videre
I ny og ne kommer jeg over tekster som inspirerer tanken. Denne gangen var det en liten artikkel i Klassekampen, og da spesielt følgende formulering:
«[Kroppens ‘økosystem’] har utviklet seg gjennom millioner av år for å holde kroppsfunksjonene (blodtrykk, saltinnhold, surhet, temperatur osv) innenfor visse grenser, som må overholdes dersom kroppen skal fungere» (Bjørn Vassnes, 22. desemper 2016).
Vi forstår dette når det gjelder kroppen vår, men det gjelder også for naturen som helhet. Les videre
I Trondheim har Adresseavisen nylig avdekket hvordan jordbruksområdet Overvik i rekordfart ble omregulert fra vernet matjord til boligområde.
Mandag 7. november gir fire sentrale Arbeiderparti-politikere tilsvar gjennom en aviskronikk. Det mest interessante i denne teksten, er det som forbigås i stillhet.
Jeg ser en idyllisk naturfilm. Scenen skifter. Hundrevis av døde fugler. De har spist plastavfall.
På jorda forvitrer naturen og livet i skremmende tempo. Noen sier at det dør ut arter opptil tusen ganger raskere enn naturlig er. Jeg tror ikke så mange vet dette. Og de som vet, tar det kanskje ikke innover seg? Så stopp nå opp og tenk etter: livet dør, tusen ganger raskere enn dersom vi mennesker ikke hadde tatt oss så altfor mye til rette.
Betyr det noe? Ja. Vi lever ikke i et vakuum. Samfunnet vårt er skapt i samspill med komplekse økosystem, der alt henger sammen med alt. Det jorden gir oss av næring, kommer ikke av seg selv. Grunnbetingelsene for samfunnet er et evig sirkulerende samspill av dyr, planter, insekter og mikroorganismer. Les videre
Hva er rød politikk? Og blå? Store spørsmål som ikke kan besvares på noen entydig måte. Slik er det også med den grønne varianten.
Da jeg på et møte innledet til debatt om grønn politikk, unngikk jeg å lete etter noen definisjon. Isteden forsøkte jeg å tegne et landskap med et nyansert sett av posisjoner, tanker, begreper og perspektiver.
Det følgende er et konsentrat av foredraget, som ble fulgt opp med flere møter og nye blogginnlegg – om liberalisme, sosialisme, konservatisme, anarkisme og feminisme, alle sett i relasjon til den grønne politikken (se link nederst).
Vi tenker kanskje ikke over det, men samferdsel handler om hverdagen til oss alle.
Stiene vi går eller sykler langs, veiene vi kjører på, kollektivtilbud som buss og trikk, båt og jernbane. I tillegg kommer transporten av gods, på vei, bane og sjø. Goder for oss mennesker, men samtidig miljømessige utfordringer, i form av naturinngrep, støy, forurensing og klimagassutslipp. Les videre
Å gå i tog er ikke helt meg. Derfor valgte jeg også i år å markere 1. mai med en skitur, alene, mens jeg reflekterte over livet og forholdet mellom det det vi kan omtale som rød, blå og grønn solidaritet.
Tankene fløt avgårde, og til sist måtte jeg sette meg ned på en bergknaus, for å skrive denne lille teksten… Les videre
Den grønne politikken har et motkulturelt preg. Ideen om økonomisk vekst som beviset på at samfunnsutviklingen går bra, utfordres av en alternativ visjon om en balansert, nedtonet kretsløpsøkonomi.
Et interessant spørsmål er hva slags rolle staten kan spille i en slik transformasjon til et annerledes samfunn? Les videre
Scenario: I år 2050 er verden et bærekraftig sted og vi har klart å unngå en klimakrise. Fornybare energikilder har tatt over for fossilt brennstoff, vår økonomi er bærekraftig, og jordas økologiske mangfold er ivaretatt. Hvordan klarte vi mennesker dette?
Dette var utgangspunktet for et spennende seminar i Trondheim den 1.mars, arrangert av Framtiden i våre hender. Debatten handlet om vilje til å tenke annerledes. Fra framtiden bemerket Gudmund Hernes at i 2013 var verden omtrent som Titanic, etter krasjet med isfjellet: «denne båten synker aldri». Å bare danse videre frister mange, dessverre. Les videre
