Ukjent sin avatar

Fotball-VM 2026: en dagbok

Årets fotball-VM tok en smule av for min del. Heiet på Norge, og fulgte en rekke andre land. Det ga mange kamper med spenning. Har ikke vært så dedikert på flere tiår.

Selv om jeg så finalen i 1974, var det likevel 1978 som ble første mesterskapet jeg fulgte hele veien. VM-syklusen var da 48 år; i sommer var 48 nye år tilføyd. Rart å tenke på.

Ved starten av årets mesterskap innså jeg hvor krevende det var å holde oversikten, med 12 grupper og hele 48 land. Ville ha et enkelt oppsett, med resultater og tabeller samlet på ett brett, og endte med å lage en variant selv. Det bidro til å bre ut oppmerksomheten. Endte i en modus der jeg fulgte alt og alle, uansett hvem de var og hvordan de spilte.

Underveis skrev jeg en håndfull statuser på Facebook, med tanker om det som utspilte seg, pluss streif innom VM-historien. I etterkant fikk jeg lyst til å samle dem her, som ei dagbok i åtte etapper. Et fint minne for min del, og kanskje artig å lese også for andre?

Les videre
Ukjent sin avatar

David Bowie – 28 album, 37 låter

Det gikk opp for meg at det er 10 år siden David Bowie døde. Den dagen ledet jeg et masterseminar med en fin gjeng studenter. I en pause tikket budskapet inn på sms. Jeg ble helt satt ut, måtte ta et avbrekk i undervisningen.

Kvelden før hadde jeg vært oppslukt av Bowies siste album. «Hva har skjedd? – det beste han har gjort siden 70-tallet!», ytret jeg til en venn. Hvem kunne vel ane at det var selve livets skjørhet som forløste ny vitalitet.


Videoen til Lazarus, som jeg så i flere runder akkurat den kvelden/natta, der Bowie synger om døden, for så å avrunde med å rygge inn i et skap og lukke døra etter seg. Dagen etter ble det så mye mer enn bare en video. Hva annet kunne det være, enn hans farvel? En siste iscenesettelse, av tidenes største artist?

Les videre
Ukjent sin avatar

Helgeland i litteraturens lys

Det å lese ei bok om et viktig tema, med annen innfallsvinkel enn jeg er vant med, har åpnet nye horisonter. Jeg er ikke litteraturviter, men Hallvard Kjelen overbeviser om at ja, å utforske vår posisjon i verden via litterære tekster kan være veldig fruktbart.

Helgeland som litterært landskap utkom våren 2022. Den ville kanskje gått under radaren, hadde det ikke vært for at Kjelen har rukket å anmelde alle mine fem bøker. Jeg var nok litt kritisk til den ene, men de fire andre var forbilledlige. Ingen har lest bøkene med større innsikt, og klart å balansere bedre mellom hyllest og rettferdig kritikk, enn anmeldelsene i Avisa Hemnes.

Jeg nevner dette, for nettopp det at han har framstått som en så god leser, gjorde meg nysgjerrig på ei bok der alt fra sakprosa via turistbrosjyrer til et variert sett med romaner og fortellinger leses – med sikte på å undersøke hvordan natur- og kulturlandskapet har blitt betraktet.

Les videre
Ukjent sin avatar

En forfatter krysser sitt spor

Jeg rakk å bli 49 år før drømmen om å bli forfatter ble realisert. Fire år senere rommet bokhylla fire innholdsrike bøker, og den femte var på vei. Det framsto sikkert som hyperaktivt, men handlet mest om å samle gamle tråder, og jobbe knallhardt.

I dag, den 21. juni 2021, er det fem år siden debutboka ble lansert, på Tronsmo bokhandel i Oslo. Den påfølgende sommeren, høsten og vinteren ble det bokturné Norge rundt, med besøk i omtrent alle landets fylker. Et minne for livet.

Hvordan var det å ta steget inn i en ny verden? Hva var drivkraften? Lyktes jeg med det jeg prøvde på? Var det verdt det? Bloggen rommer ikke mange personlige tekster, men denne blir selvbiografisk. Den er tilegnet alle som enda ikke har blitt forfattere, men som vet at det er dét de vil.

Bok x 5c

Les videre

Ukjent sin avatar

Norge, flagget – og framtiden

Det norske flagget rommer et sett med symboler, som forteller oss noe om samfunnet vi lever i. Hvordan preger dette vår orientering, i møtet med en verden i endring?

I mai 2019 publiserte Edvard Lysne en tekst i Vårt land (link nederst), som via flagget presenterte en firedelt historie om Norge. La meg starte med å gjengi hans tablå. Ikke ordrett, for vi betrakter ikke alt med samme blikket. Jeg har mine justeringer og tilføyelser, preget av min ferske bok om norsk samfunnsforming. Firedelingen er det likevel Lysne som har æren for:

Les videre
Ukjent sin avatar

Festivalens sosiologi

Tilbake i 2006-08 hadde jeg lyst til å bli festivalforsker. Jeg startet med å skrive «Invitasjon til festivalsosiologi». Den ble lest og brukt av mange, men jeg vandret i en annen retning, og notatet ble arkivert… – på tide å publisere det!

Teksten har et faglig anslag, men inviterer også inn i konkrete festivaløyeblikk – samlet i Trondheim og Molde, på Hemnesberget og Storås. At eksemplene er noen år gamle er ikke så farlig, for poenget er å si noe om festivalen som fenomen: hva den er, hvordan den utspiller seg, hva den gjør med oss?

Nå har mange skrevet om temaet siden den gang, men så vidt jeg vet har ingen «stjålet» min vinkling. Tankene har derfor stadig verdi. Festivaler er tross alt festivaler, nå som da.

Hemnesjazz
Et festivaløyeblikk (Hemnesjazz 2018)
Les videre