Vern naturens mangfold!

Jeg ser en idyllisk naturfilm. Scenen skifter. Hundrevis av døde fugler. De har spist plastavfall.

IMG_3976På jorda forvitrer naturen og livet i skremmende tempo. Noen sier at det dør ut arter opptil tusen ganger raskere enn naturlig er. Jeg tror ikke så mange vet dette. Og de som vet, tar det kanskje ikke innover seg? Så stopp nå opp og tenk etter: livet dør, tusen ganger raskere enn dersom vi mennesker ikke hadde tatt oss så altfor mye til rette.

Betyr det noe? Ja. Vi lever ikke i et vakuum. Samfunnet vårt er skapt i samspill med komplekse økosystem, der alt henger sammen med alt. Det jorden gir oss av næring, kommer ikke av seg selv. Grunnbetingelsene for samfunnet er et evig sirkulerende samspill av dyr, planter, insekter og mikroorganismer.

I sin komplekse helhet regulerer økosystemene livsbetingelsene våre – renser vann, sirkulerer næringsstoffer, lagrer CO2, stabiliserer klimaet, produserer biomasse og fruktbar jord, bryter ned forurensende stoffer, og så videre. Ødelegges denne finstemte helheten, er det våre livsbetingelser som forvitrer.

I løpet av jordens milliarder år lange historie har masseutryddelse av arter skjedd seks ganger. Sist da dinosaurene forsvant. Nå skjer det igjen. Men noe er spesielt denne gangen. For, det som skjer nå, er skapt av én art. Noe sånt har aldri skjedd før. Vi mennesker utøver systematisk vold mot naturen, mot vårt eget opphav.

Slik skaper vi biodiversitetskrisen. Naturmangfoldet i krise. Noen sier det er den mest alvorlige utfordringen menneskeheten har stått overfor. Er vi i stand til å ta det på alvor?

Faglig handler dette om biologi, men enda mer handler det om sosiologi. Det er mekanismer i samfunnet, i hvordan vi lever våre liv, som skaper forringelsen av biologisk mangfold. Det viktigste her er at vi krever stadig mer plass. Vår arealbruk øker, og naturlandskapet stykkes opp. Steg for steg reduseres antall øyer med uberørt natur. De som er igjen blir gradvis mer isolerte, mindre i størrelse, med mer utbygde omgivelser, og fjernere fra hverandre. Biene og humlene får lengre vei til neste blomstereng; økosystemenes pulsårer kuttes, livet forringes.

Vi omgjør verdifull natur til striglet landskap, og lar store landområder underlegges monokulturell matproduksjon. Vi bygger ned jorda med hus, veier, flyplasser og kjøpesenter. Vi glemmer at kloden ikke rommer uendelig med ressurser. Vi graver opp mineraler, og dumper avfallet i havet. Vi driver rovdrift på fiskimg_1511cebestander for å få fôr til fiskeoppdrett, og tillater utslipp av miljøgifter, sykdommer, parasitter, rømning, genetisk forurensning. Og så videre.

Effekten av alt dette er at jordklodens bærekraft uthules. Vi forbruker i dag ressurser halvannen gang raskere enn naturen er i stand til å reprodusere. Det er ikke ulikt det å sage i grenen vi sitter på. Før eller senere knekker den.

Forskere antyder at forvitringen av naturmangfoldet kan vise seg verre enn klimakrisen. Det har noe med at økosystemene vi er så avhengige av, er utviklet gjennom et intrikat samspill mellom ulike arter og deres omgivelser. Livets ulike byggesteiner eksisterer i relasjon til hverandre, og henger ofte tettere sammen enn vi har vært i stand til å se.  Til dette kommer at de to krisene samspiller med hverandre. De raske klimaendringene vil bidra til økende utryddelse av arter, og skadene dette gir i økosystemene vil kunne redusere naturens egen evne til å motvirke klimaendringer.

Jeg innledet med plastens effekter. I løpet av få tiår har det bygget seg opp enormt med plastsøppel på planeten vår. Det flyter øyer av plastavfall på havene våre. Gradvis brytes den ned, i stadig mindre biter. Men disse forsvinner aldri. Størrelsen reduseres, antallet biter øker. Til dette kommer den direkte tilførselen fra mikroplast, som blant annet brukes i pleie- og hygieneprodukter. Forskning viser at ulike organismer tar opp disse partiklene, som så spises av større organismer, steg for steg gjennom næringskjeden. En stadig økende mengde av sirkulerende mikroplast, som forstyrrer og kanskje ødelegger de finstemte økosystemene vi er så avhengig av.

Hvorfor gjør vi så lite med disse og andre utfordringer? Vi kan bruke krefter på å bekymre oss for mye rart, men ønsker vi at våre barn og barnebarn skal få et godt liv, er det vel dette vi må gjøre noe med?

IMG_4612bFor to år siden leste jeg en liten tekst av Arnfinn Haram, katolsk munk og klokt menneske. Jeg siterte det også i Livskvalitet framfor veksttvang, men ordene kan med fordel gjentas:

«Det gjeld å ikkje oppta større plass i verda enn du treng (…) Du må lære deg den livsforenklinga som må til for å utvikle større solidaritet og eit samfunn som har andre målestavar enn konstant økonomisk vekst og materielt forbruk.»

Så enkelt kan det sies.

Ordene berører aktuelle debatter om jordvern, vindmøller, gruveutvinning, byutvikling, godstransport, matproduksjon, vern av uberørt natur. En rekke ulike saker, som alle handler om hvordan vi mennesker tar stadig større plass. Kanskje det snart er på tide å endre fokus, øve oss på kunsten å innskrenke oss?

For meg åpnet Arnfinn Harams enkle ord ei tankerekke som ledet inn i en aktiv, grønn politisk posisjon. Jeg håper stadig flere blir med dit. Melde seg inn i en miljøorganisasjon, eller i et grønt parti, eller jobbe fra innsiden av hvilket som helst parti. Det er vår felles framtid det handler om.

En tanke om “Vern naturens mangfold!

  1. Hmm, enig i det du skriver sånn stort sett. Men man må komme bort fra myter som bare er destruktiv, selv om det klinger bra i ørene til kl svært mange. Jeg sikter da til omtalen av oppdrettsnæringen. Denne næringen er den mest ressursvennlige næringen vi har, men er desverre omspunnet av negative myter, og svertes rått av media.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s