I min nye bok stilles to kraftfulle prosjekt for forming av det norske samfunnet opp mot hverandre, klare til duell – så får du vurdere om én står igjen som vinner.

«Boka fortjener terningkast 6» – utdypet med stikkord som velskrevet, lettlest og godt komponert (professor i statsvitenskap Torbjørn Knutsen, Vitforum NTNU 20. oktober 2020).

Når vi bruker store ord som sosialdemokrati og nyliberalisme, bør det være med forbehold om at de ikke kan ses som lukkede, entydige størrelser. Ekstra tydelig blir det om vi beveger oss på tvers av landegrensene. En nyliberaler i USA og en nyliberaler i Norge vil neppe tenke helt likt eller søke i retning av det samme.

Et særpreg ved oss nordmenn er vår tillit og vilje til aktiv bruk av statsmakten. Slike tendenser oppsto ikke med Arbeiderpartiet, for de kan spores tilbake til 1800-tallet. Nå vil vel noen si at denne styringsviljen har forsvunnet i det blå – men en slik påstand er neppe holdbar, ikke sammenlignet med ståa i mange andre land.

Dessuten, og dette er viktig: Nyliberalismen handler ikke om å slippe alt fritt. En prinsippfast nyliberaler vil gjerne forme samfunnsutviklingen, bare på annet vis enn en sosialdemokrat. De deler viljen til å kna staten, økonomien, politikken, samfunnslivet og menneskene inn i distinkte former. Forskjellen handler ikke om å styre eller ikke, men om hvordan de styrer.

To formingsprosjekter

Om vi skal oppsummere ei lang bok med enkle stikkord, kunne vi kanskje sagt «samarbeid vs konkurranse», «enhet vs valgfrihet», «input vs output», «ekspert vs entreprenør», «direkte vs indirekte styring» og så videre. Litt forenklet ja, men du ser bildet?

Vi kan se de to variantene som bevegelige prosjekter for forming av samfunnet, som i hver sin fase har klart å sette preg på Norge. Samtidig bør vi unngå å overdrive deres makt. Over tid preges samfunnsutviklingen av varierte strømninger som brynes mot hverandre, med den effekt at selv det mest dominerende byggverk aldri står på helt fast grunn. Før eller senere løser den etablerte orden seg opp, og bevegelser i nye retninger vinner fram.

I boka forsøker jeg å framvise vekslingen mellom ordningsprosesser, motstrømninger og transformasjoner gjennom 200 år. Poenget er ikke å grave seg dypt inn i de historiske faktaene, men å gjenfortelle fortiden fra et bestemt utkikkspunkt – med sikte på å bidra til forståelsen av hendelser og koblinger av relevans for den verden vi lever i.

En historie om nåtiden

Boka kan beskrives som en historie om nåtiden. Vi kan illustrere dette med koronaen. Stilt overfor pandemien søkte verdens land å minimere skadene og gjøre risikofaktorene håndterbare. Ulike strategier ble tatt i bruk, men målet for alle var å få samfunnslivet, økonomien, helsevesenet og i siste instans viruset til å samspille best mulig.

I Norge ble viruset først møtt med liberal styringskunst. Innenfor rammen av nasjonale føringer skulle hver og en vurdere situasjonen og dens risikofaktorer, og ut fra dette velge fornuftige løsninger. Fra 12. mars 2020 endret det seg. Nå skulle viruset mestres gjennom det vi kan omtale som nasjonalsosial styringskunst, med vilje til å lukke, begrense, disiplinere og kanalisere samfunnslivet.

Slik ble vi oppmerksom på at styring kan utøves på varierte måter. I eksemplet mitt med sikte på å løse en akutt krise, men styringskunsten preger også den mer langstrakte, mindre synlige formingen av normalsamfunnet. Det er denne samfunnsformingen jeg skriver om.

Den moderne styringskunsten

Prosjektet er inspirert av to spennende forelesningsrekker om den moderne styringskunsten, gitt av Michel Foucault på slutten av 1970-tallet. Jeg tar meg tid til en enkel formidling av hans tanker, og etablerer slik en tolkningsnøkkel – som så anvendes til å framstille og belyse det sosialdemokratiske og det nyliberale formingsprosjektet.

Slik skaper jeg en stor fortelling. Styringskunstens framvekst og spredning utgjør fortellingens rammeverk, hvorpå jeg belyser hvordan den har blitt operasjonalisert, utøvd og gitt norsk særpreg. Jeg håper dette kan skape spennende debatter om hvordan vi forstår det norske samfunnet, og kanskje også en faglig-politisk diskusjon om formingen av framtidens Norge?

Bokas struktur

Sosialdemokrati versus nyliberalisme er (som tittelen tilsier) delt i to hoveddeler. Første bolk beveger seg tilbake til 1814, belyser forholdet mellom arbeiderbevegelsen og nasjonen, undersøker etableringen av en vekstorientert sosial ingeniørkunst – og viser hvordan det ut av dette oppsto et omfattende prosjekt for sosialdemokratisk forming av både mennesker og samfunn.

Den neste bolken viser hvordan alternative strømninger eksisterte alt i mellomkrigstiden. Disse ledet fram mot en nyliberal vending, som tok form fra 1970/80-tallet og framover. Jeg belyser dette via en grundig framstilling av boligpolitikk, miljøpolitikk, samt kunnskaps- og utdanningspolitikk (ett kapittel til hver av disse). Deretter framstiller jeg det nyliberale formingsprosjektet som helhet – med blikk inn i varierte tema, fra helsefeltet til én norsk kommune.

I et avsluttende essay belyser jeg sosialdemokratiet og nyliberalismen opp mot våre dagers dyptgripende, grønne utfordringer. Slik vris fokuset fra fortid/nåtid til nåtid/framtid – noe jeg anser som viktig, i ei bok om styringskunst og samfunnsforming.

Om dette frister kan boka bestilles her.

ps! Nå har forlaget delt et leseutdrag, der du kan lese kapittel 1 i sin helhet.

Foredrag og debattmøter

Gjennom 15-20 år har jeg holdt en rekke foredrag om nyliberalismen og nyliberale styringsteknikker. Det er bare å ta kontakt om sånt er ønskelig, gjerne som innledning til debattmøter.