Konservatismen og grønn politikk

I tidligere tekster har jeg belyst økologismen og den grønne politikken både i seg selv, og i kontrast til liberalismen, sosialismen og anarkismen. Nå er jeg klar for foreløpig siste etappe, denne gangen med blikket rettet mot konservatismen.

På veien hit har jeg vist hvordan ulike ideologier har forankret seg i tiltroen til vår evne til å tenke fornuftig, gjøre rasjonelle vurderinger, ta gode og velbegrunnede valg.

Denne rasjonalismen er forankret i en positiv tro på individet, som gjennom opplysning og bruk av fornuften kan skape optimale samfunnsstrukturer. For liberalisten skjer dette via individuelle valg, for sosialisten via mer overgripende planlegging på samfunnsnivå.

Tradisjonell konservatisme skiller seg ut fra denne tiltroen til menneskets progressive kapasitet. Her møter vi snarere en tanke om samfunnet som en kompleks organisme, der begreper som konservere og konservativ peker mot det å være moderat, konvensjonell og foretrekke kontinuitet framfor rask endring. Tanken er gjerne at verden er uoversiktlig og umulig å gripe i sin totalitet, og derfor ikke kan reduseres til summen av enkeltvalg. Verken rasjonell kunnskap eller utopiske ideer er nok til å bygge et velfungerende samfunn. De progressive ideologiene mangler forståelse for at historisk utviklede verdier og praksiser ikke uten videre kan erstattes med en rasjonell konstruksjon.

Former for konservatisme

Som andre -ismer tok også konservatismen form ved inngangen til vår moderne tidsepoke. Gjennom industriell revolusjon og moderniteten framvekst var det oppstått radikale endringsprosesser i samfunnets sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle sfærer. I møtet med dette oppsto det vi kan omtale som en reflektert motreaksjon, som tok variert form i ulike land.

Den kontinentale konservatismen i det sentrale og sørlige Europa hadde lenge et reaksjonært og autoritært preg. Først etter andre verdenskrig ble det etablert en mer moderne versjon gjennom de kristeligdemokratiske partiene, som utgikk fra en forening av demokrati og katolisisme. Avstanden til liberalismen var stadig tydelig. Den politiske forankringen var i gruppen snarere enn individet, og en søkte balanse/harmoni framfor å dyrke konkurransen. Idealet ble å skape en sosial markedsøkonomi innenfor rammen av en stabil sosial orden, der tanken om at beslutninger bør tas på lavest mulig nivå ble lagt til grunn (jfr subsidaritets- eller nærhetsprinsippet, som senere er gjort gjeldende i EU).

Et annerledes konservativt spor finner vi i England, der det alt på 1800-tallet oppsto en moderat, pragmatisk strømning, forankret i tanken om å forandre for å bevare, og preget av vilje til sosialt ansvar. Dette medførte en tidlig åpning for sosiale reformer og velferdsutvikling, som i etterkrigstiden ledet nært opp mot samtidens sosialdemokratiske politikk. Vi kan omtale dette som en liberal-konservativ posisjon, en strømning som utvilsomt har preget det norske Høyre.

Om vi kaster blikket over til det liberalt progressive USA finner vi ingen konservativ strømning av betydning før på 1960-tallet. Og da former for konservatisme endelig vant fram, ble den relativt sterkt preget av økonomisk liberalisme, med den følge at en fikk en kobling der det frie markedet ikke bare ble framhevet som naturlig og nødvendig, men også tradisjonsbærende. I dette aner vi sporene fram til det såkalte «New Right», som i nyere tid har hatt så kraftfullt gjennomslag i amerikansk politikk.

Det nye høyre tok form i møtepunktet mellom to kontrastfylte posisjoner: På den ene siden en nyliberalistisk strømning (jfr link nederst). Her møter vi et omfattende arbeid med å spre økonomiske mekanismer utover samfunnskroppen – og, koblet til dette; dyrking av det velgende, nyttemaksimerende individet, motstand mot kollektivisme, kritikk av velferdsstatens avhengighetsskapende effekter, samt avregulering, skattelette og spredning av konkurransemekanismen. På den andre siden en konservativ reaksjon mot 60-tallets kulturelle frisetting, der fragmentering og moralsk pluralisme anses som en fare for samfunnet integrasjon. Sosial orden og offentlig moral må styrkes, menneskene disiplineres. Til dette trengs sterkt politisk lederskap og enhetlige moralske standarder.

Tidvis peker disse i hver sin retning, gitt at nyliberalismens individualisering og dynamikk kan framstå som en utfordring av stabiliteten og samholdet i samfunnet. Likevel skulle de to strømningene komme til både å samspille og oppnå gjennomslag fra 1980-tallet og framover. Det er godt mulig at både konservatismens pragmatiske grunntone og frihet for medansvar for etterkrigstidens keynesianisme (mer om dette i blogginnlegget om sosialismen og grønn politikk, jfr link nederst), bidro til at ideologien kom så på offensiven.

I Norge var ikke dette samspillet like åpenbart. Mens den nyliberale diskursen vant fram i omtrent alle etablerte partiene, var den nykonservative diskursen ikke synlig i så mye mer enn deler av FrP. Selv KrF lot seg ikke føre med på noen markant måte (utover en håndfull enkeltrepresentanter). I et sosialdemokratisk samfunn som fra 1990-tallet har vært gjennom en nyliberal transformasjon, var det ikke så mye plass igjen til de som ønsket en nykonservativ korrigering av samfunnsutviklingen. Selvsagt kan slike strømninger vokse seg sterkere i framtiden, men anno 2014 er det ikke så mye som tyder på dette.

Grunnelementer

Som for de andre ideologiene ser vi at også politisk konservative preges av variasjon. Samtidig kan det være grunn til å spørre om konservatismen egentlig er en ideologi. Er det ikke mer presist å omtale den som en politisk holdning? Spørsmålet er plausibelt, men det ligger tross alt visse ideer også i den konservative strømningen, som vi bør forsøke å klargjøre.

Det moderne samfunnets positive, tidvis utopiske menneskesyn møtes med skepsis av den konservative. Snarere ses mennesket som feilbarlig og ikke-perfekt. Nettopp derfor vil en genuint konservativ politiker være kritisk til progressive ideer om det perfekte, rasjonaliserte idealsamfunnet. Isteden vil han eller hun ta utgangspunkt i den aktuelle situasjonen, møte den pragmatisk og jordnært, og søke tilpassede løsninger til den aktuelle virkeligheten.

Et viktig punkt i den konservative tenkningen er at det feilbarlige mennesket trenger moralsk rettledning og stabil sosial innramming. Dette kan oppnås på varierte måter, men leder gjerne i retning av aksept for hierarki og autoritet. Et poeng som kan forsvares med at den som innehar en sosialt, økonomisk og kulturelt ledende posisjon, vil stilles overfor forventninger om å ta ansvar for å forvalte samfunnets ve og vel. Gitt dette vil ulikhet kunne ses som en både naturlig og verdifull del av samfunnets orden.

Samtidig ser mange konservative det som et mål at flest mulig har eiendom. Der liberalere ser det «å eie» som et resultat av innsats, ser konservative det som mye mer, ja, som et bærende element i samfunnslivet. Eiendom representerer sikkerhet, gir mennesket identitet og samfunnet sjel, og bidrar til at folk tar avgjørende medansvar (jfr her begrepet «selveierdemokratiet», som Høyre tidligere har fremmet med styrke).

Både autoriteten, eiendommen og ansvarsfølelsen overføres gjerne fra generasjon til generasjon. Ikke rart da at tradisjonen står fram som så viktig. Oppsamlet visdom forteller oss hvordan vi bør leve, samtidig som det vi har med oss fra fortiden skaper sosial samhørighet. Samfunnet utgjør et fellesskap mellom de som har levd, de som lever nå, og de som vil leve i framtiden. Her finner vi en viktig basis for forvalteransvaret, det å ta vare på det vi har og bringe det videre til våre etterkommere.

Alt i alt er det en organisk samfunnsforståelse vi står overfor. Vi mennesker er verken frittflytende atomer eller deler av et rasjonalisert system. Våre liv henger snarere sammen innenfor en funksjonell helhet, formet i spillet og relasjonene som finnes mellom oss. En slik kompleksitet medfører at såkalt sosial ingeniørkunst blir en utopi. Vi kan ikke konstruere et perfekt samfunn; derfor er det bedre å la samfunnet utvikle seg gradvis og balansert.

Konservatismen og grønn politikk

Med dette har jeg gitt en kort skisse av konservatismen. Også denne gangen vil jeg avrunde med en drøfting av om det er elementer innenfor konservativ tenkning som har relevans for det grønne prosjektet?

Mange vil sikkert være kjapp til å avise at den grønne politikken har mye til felles med konservatisme. Er det ikke snarere en blanding av økologisme, kollektivt orientert anarkisme og etter hvert en økende dose liberalisme som har formet den blokkuavhengige, grønne posisjonen?

Men så er det likevel ikke åpenbart. Da jeg diskuterte dette med en av de som har vært aktiv med i Miljøpartiet De Grønne siden oppstarten, fikk jeg høre om hvordan MDG og KrF i praktisk politikk ofte har funnet møtepunkter – i viljen til å bringe politikken inn i et etisk refleksjonsrom.

Dette er ikke overraskende. Husk at et viktig premiss i konservativ tenkning er at samfunnet bør forstås som en organisme, der vi inngår i funksjonelle helheter der enkeltdelene henger sammen i relasjonelle bånd. Dette er i åpenbar harmoni med den økologiske tanken (jfr Hva er grønn politikk?), der nettopp tesen om at alt henger sammen med alt danner den politiske tenkningens bunnlinje. Herfra går det en sti til ideen om forvalteransvaret; betydningen og verdien av å ta vare på det vi har, slik at også våre etterkommere kan få et godt liv. Gjennom slike tanker møtes verdikonservativ og økologisk tenkning i et felles rom.

I dette vil nok den grønne politikken også ha forståelse for den konservative ideen om at eierskap ikke nødvendigvis bare handler om å forbruke, men også å forvalte verdier. I dette åpnes det for mulige koblinger mellom selveierdemokratiet og økologiske tenkning, som motsats til mye rød politikk.

Nå bør likevel ikke slektskapet strekkes for langt. Tross alt er det tydelige progressive elementer i den grønne politikken. En tro på at vi gjennom vitenskap og kunnskapsutvikling kan skape fundamenter for et grønnere og bedre samfunn. Pluss et utpreget positivt menneskesyn med anarkistisk anslag, forankret i ikkevold og tro på at en via dialog og argumenter kan åpne for gode løsninger – samt ikke minst en sterk vilje til sosial omfordeling som avgjørende for å skape et genuint grønt samfunn.

I tillegg kommer at «det nye høyre» i stor grad har gitt seg over til den altomfattende vekstmekanismen som har preget både sosialistisk og liberalistisk politikk. Det er påtagelig hvordan det nettopp er konservative posisjoner som avviser at forvitring av biomangfold og raske klimaendringer er menneskeskapte kriser. Mon tro om dette avspeiler et negativt menneskesyn? Det er i hvert fall påtagelig hvordan en får seg til å antyde at forskere flest ikke jobber ut fra genuin kunnskapstørst, men drives fram av lysten på penger og makt (en latterlig tanke for enhver som kjenner en nerdete forsker). Uansett; effekten blir at forvalteransvaret settes til side, til fordel for målrettet fokus på fortsatt økonomisk vekst.

Disse kritiske, høyst reelle poengene medfører at det skapes en avstand mellom mye blå og grønn politikk. Vi skal likevel ikke undervurdere de koblingspunktene jeg har berørt ovenfor; i en gitt situasjon kan det være at konservative partier vil vise større vilje til økologisk omstilling enn partier preget av liberalistisk eller sosialistisk progressivisme.

Denne teksten er skrevet som del av en rekke på seks blogginnlegg om politiske ideologier, som senere ble bearbeidet videre til kapittel 7 og 8 i boka Fra evig vekst til grønn politikk. I boka er drøftingen av forholdet mellom f.eks konservatismen og grønn politisk tenkning mer omfattende enn i disse blogginnleggene. Som et tillegg, skrevet i 2018, vil jeg anbefale mitt instruktive essay om nyliberalismen.

En tanke om “Konservatismen og grønn politikk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s