For noen uker siden kontaktet jeg en norsk avis, med tilbud om å skrive et essay forankret i min ferske bok.
Avisen var positiv til utkastet de hadde fått, men krevde at teksten måtte ha tydeligere adresse og hardere vinkling. Et krav om polemikk som ikke passet til ei bok som har blitt omtalt som «befriende upartisk».

Dette bokessayet som aldri ble realisert, og forhandlingene rundt hvordan det burde vinkles, gjorde meg tankefull. Hva slags former for kritikk skal media stimulere til? Er det ok om formkravene blir så snevre at alternative innganger til kritisk refleksjon ikke får plass? Les videre

På jorda forvitrer naturen og livet i skremmende tempo. Noen sier at det dør ut arter opptil tusen ganger raskere enn naturlig er. Jeg tror ikke så mange vet dette. Og de som vet, tar det kanskje ikke innover seg? Så stopp nå opp og tenk etter: livet dør, tusen ganger raskere enn dersom vi mennesker ikke hadde tatt oss så altfor mye til rette.
En dag, ei natt, og en ny dag, i november 2002, sov jeg 27 timer i strekk.
«Det gjeld å ikkje oppta større plass i verda enn du treng (…) Du må lære deg den livsforenklinga som må til for å utvikle større solidaritet og eit samfunn som har andre målestavar enn konstant økonomisk vekst og materielt forbruk.»
Min far ble sendt på Lofotfiske da han var 14-15 år. Han forble sjømann og aktiv fisker til han var 85.