Vandringen gjennom ideologienes landskap fortsetter. Vi startet med økologismen og dens samspill med ulike idéretninger. Dette ble så utdypet gjennom tekster om liberalisme og sosialisme.
Nest punkt på programmet er anarkismen og dens kobling til den grønne politkkens innhold, virkemidler og organisasjonsmåte. Les videre
Vi har har gitt oss ut på en vandring gjennom et ideologisk landskap. Først skrev jeg en tekst om grønn politikk. Deretter fulgte en drøfting av forholdet mellom økologisk tenkning og liberalismen.
Neste steg er å behandle sosialismen. Som sist er formålet både å gi en nyansert framstilling av idéstrømningen som sådan, og å drøfte dens relasjon til den grønne politikken. Les videre
Hva er liberalisme, og hvordan vil liberalisme i ulike varianter møte behovet for et grønt skifte? To store spørsmål, men la oss likevel forsøke å berøre dem i en relativt kort tekst.
Det latinske ordet liber handler enkelt sagt om «frie mennesker». Det å være liberal har i dagens språkbruk varierende betydninger: generøs, åpen og frisinnet, opptatt av (valg-)frihet. Et fellespunkt er at liberale mennesker har tro på fornuften. Som fornuftsvesen bør mennesket være fritt, få gjøre sine egne vurderinger og ta sine egne valg. Les videre
Hva er rød politikk? Og blå? Store spørsmål som ikke kan besvares på noen entydig måte. Slik er det også med den grønne varianten.
Da jeg på et møte innledet til debatt om grønn politikk, unngikk jeg å lete etter noen definisjon. Isteden forsøkte jeg å tegne et landskap med et nyansert sett av posisjoner, tanker, begreper og perspektiver.
Det følgende er et konsentrat av foredraget, som ble fulgt opp med flere møter og nye blogginnlegg – om liberalisme, sosialisme, konservatisme, anarkisme og feminisme, alle sett i relasjon til den grønne politikken (se link nederst).
Å gå i tog er ikke helt meg. Derfor valgte jeg også i år å markere 1. mai med en skitur, alene, mens jeg reflekterte over livet og forholdet mellom det vi kan omtale som rød, blå og grønn solidaritet.
Tankene fløt avgårde, og til sist måtte jeg sette meg ned på en bergknaus, for å skrive denne lille teksten… Les videre
Den grønne politikken har et motkulturelt preg. Ideen om økonomisk vekst som beviset på at samfunnsutviklingen går bra, utfordres av en alternativ visjon om en balansert, nedtonet kretsløpsøkonomi.
Et interessant spørsmål er hva slags rolle staten kan spille i en slik transformasjon til et annerledes samfunn? Les videre
Scenario: I år 2050 er verden et bærekraftig sted og vi har klart å unngå en klimakrise. Fornybare energikilder har tatt over for fossilt brennstoff, vår økonomi er bærekraftig, og jordas økologiske mangfold er ivaretatt. Hvordan klarte vi mennesker dette?
Dette var utgangspunktet for et spennende seminar i Trondheim den 1.mars, arrangert av Framtiden i våre hender. Debatten handlet om vilje til å tenke annerledes. Fra framtiden bemerket Gudmund Hernes at i 2013 var verden omtrent som Titanic, etter krasjet med isfjellet: «denne båten synker aldri». Å bare danse videre frister mange, dessverre. Les videre
Vi lever i overflodens samfunn, der vi drives fram av ønsket om mer vekst, økt forbruk, bedre velstand. Hvor lenge skal dette forbli vår viktigste ledesnor?
Grønn politikk handler ikke bare om å motvirke klimaendringer og ivareta naturmiljøet. Vi møter også verdier om å tone ned veksttvangen og materialismen, og isteden løfte en mer balansert forståelse av livskvalitet.
Verdier som dette har alltid vært viktig for meg. Likevel, først i møtet med ordene til et klokt menneske, forsto jeg at de burde bli kilde til noe mer. Da jeg i Klassekampen tidlig i 2012 leste en tekst av Arnfinn Haram, fant jeg ei sti som ledet til grønt politisk engasjement:
«Det gjeld å ikkje oppta større plass i verda enn du treng (…) Du må lære deg den livsforenklinga som må til for å utvikle større solidaritet og eit samfunn som har andre målestavar enn konstant økonomisk vekst og materielt forbruk.» Les videre
Hvor befinner Miljøpartiet De Grønne seg i det politiske landskapet? Kan vi si at partiet representerer en egenartet stemme? Jeg tillater meg å besvare det siste spørsmålet med et tydelig «ja».
Som forsker har jeg gjennom flere år hatt norsk politikk som fagfelt. Først med vekt på sosialdemokratiet (slik det tok form i tiden før, under og etter andre verdenskrig), deretter ble blikket vendt mer mot vår tids nyliberalistiske bølge. Les videre
◦ Hammerbloggen ◦ 