Den grønne politikken har et motkulturelt preg. Ideen om økonomisk vekst som beviset på at samfunnsutviklingen går bra, utfordres av en alternativ visjon om en balansert, nedtonet kretsløpsøkonomi.
Et interessant spørsmål er hva slags rolle staten kan spille i en slik transformasjon til et annerledes samfunn? Les videre
En dag, ei natt, og en ny dag, i november 2002, sov jeg 27 timer i strekk.
Slik ble punktum satt for en tre måneders kraftprøve, der travel jobb (i Trondheim kommune) ble kombinert med et altoppslukende forsøk på å fullføre en doktoravhandling.
Jeg kommer aldri til å legge ut på et sånt løp igjen! Les videre
Er variasjonen i samfunnet vårt økende? Over hele linja? Eller på visse måter, og ikke på andre?
I mine to forrige blogger nærmet vi oss «mangfold» fra ulike synsvinkler. Først en åpen begrepsrefleksjon, deretter en konfrontasjon mellom nyliberalisme og multikulturalisme. Slik har jeg steg for steg nærmet meg mangfoldets tvetydige virkelighet. Det er så mange nyanser vi kunne drøftet mer, inkludert tema som ulikhet, motstand, konflikt og politikk. Les videre
Mitt forrige blogginnlegg handlet om mangfold. Jeg avrundet med en antydning om at temaet kan knyttes til både individenes frihet (liberalt mangfold) og gruppenes egenart (multikulturelt mangfold).
Vår første tanke er gjerne at disse to er motsetninger. Jeg kommer til å antyde at det er mer komplekst enn som så. Les videre
Høsten 2012 ble jeg invitert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) til å skrive om mangfoldsbegrepet. Et spennende oppdrag, som jeg gjennom tre små tekster vil formidle tanker fra.
Framfor å lete etter definisjon på begrepet, inviterte jeg til åpen refleksjon blant mine Facebook-venner, som jeg så tok med inn i IMDi: Hva er mangfold, og har vi det i dagens Norge? Hva slags mangfold ønsker vi? Handler det om multikulturalisme, liberalisme, eller noe annet? Problem, utfordring, mulighet? Effekt av samfunnsendringer, eller snarere noe vi aktivt må skape? Les videre
Scenario: I år 2050 er verden et bærekraftig sted og vi har klart å unngå en klimakrise. Fornybare energikilder har tatt over for fossilt brennstoff, vår økonomi er bærekraftig, og jordas økologiske mangfold er ivaretatt. Hvordan klarte vi mennesker dette?
Dette var utgangspunktet for et spennende seminar i Trondheim den 1.mars, arrangert av Framtiden i våre hender. Debatten handlet om vilje til å tenke annerledes. Fra framtiden bemerket Gudmund Hernes at i 2013 var verden omtrent som Titanic, etter krasjet med isfjellet: «denne båten synker aldri». Å bare danse videre frister mange, dessverre. Les videre
Vi lever i overflodens samfunn, der vi drives fram av ønsket om mer vekst, økt forbruk, bedre velstand. Hvor lenge skal dette forbli vår viktigste ledesnor?
Grønn politikk handler ikke bare om å motvirke klimaendringer og ivareta naturmiljøet. Vi møter også verdier om å tone ned veksttvangen og materialismen, og isteden løfte en mer balansert forståelse av livskvalitet.
Verdier som dette har alltid vært viktig for meg. Likevel, først i møtet med ordene til et klokt menneske, forsto jeg at de burde bli kilde til noe mer. Da jeg i Klassekampen tidlig i 2012 leste en tekst av Arnfinn Haram, fant jeg ei sti som ledet til grønt politisk engasjement:
«Det gjeld å ikkje oppta større plass i verda enn du treng (…) Du må lære deg den livsforenklinga som må til for å utvikle større solidaritet og eit samfunn som har andre målestavar enn konstant økonomisk vekst og materielt forbruk.» Les videre
Hvor befinner Miljøpartiet De Grønne seg i det politiske landskapet? Kan vi si at partiet representerer en egenartet stemme? Jeg tillater meg å besvare det siste spørsmålet med et tydelig «ja».
Som forsker har jeg gjennom flere år hatt norsk politikk som fagfelt. Først med vekt på sosialdemokratiet (slik det tok form i tiden før, under og etter andre verdenskrig), deretter ble blikket vendt mer mot vår tids nyliberalistiske bølge. Les videre
I boka «Hva skjer? To besteforeldre på klimareise i Norge» vurderer Svein Skotheim og Bente Bakke norske kommuners arbeid mot klimagassutslipp.
Konklusjonen er god for Trondheim. Ingen jobber så systematisk og målrettet, ingen har sikret så god implementering av tiltakene.
«Det er sånn alle kommuner bør jobbe» (Dagsavisen 16. januar 2013) Les videre
Min far ble sendt på Lofotfiske da han var 14-15 år. Han forble sjømann og aktiv fisker til han var 85.
I min oppvekst var middagen selvfisket omtrent alle hverdager. Jeg satte nok ikke så altfor mye pris på det da jeg var barn, men likevel: havet, fisken, Lofoten har for meg blitt stående som en livets kilde. Derfor reagerer jeg kraftig på at noen vil etablere oljeindustri der. Les videre
◦ Hammerbloggen ◦ 