Den 25. juni ble et opprop publisert i norske aviser, med krav om økonomisk systemendring. Det ble slått fast at hvis vi skal ivareta livsgrunnlaget og samtidig sikre folks grunnleggende behov, trenger samfunnet ny kurs.
Oppropet tar til orde for å «utforme et samfunn som vi, naturen og fremtiden kan leve med». For å komme dit må vekstparadigmet utfordres. Det erkjennes at det ikke er enkelt å endre et system, og at ingen har alle svarene. Det gjelder derfor å mobilisere til idémyldring med bred deltagelse, slik at vi kan peke ut en vei til en bedre framtid.
Det var mange spennende underskrivere bak oppropet. Burde kanskje blitt invitert med, jeg også? Fra evig vekst til grønn politikk og Framtidens Norge – på sporet av et grønnere samfunn gir tross alt et grundig innblikk i det landskapet oppropet søker seg inn i.
Kanskje noen blir skeptiske, fordi jeg peker på at det er varierte grupperinger som vil endre verden – tidvis langs helt andre spor enn det oppropet søker i retning av. Denne innsikten bør tas på alvor, av de som ønsker å skape endring.
Ikke at min person er så interessant da – men graden av grønn radikalitet, og enda mer hvordan vi argumenterer for vår sak, bringer oss inn i diskusjoner som river og sliter i gruppen av miljøengasjerte mennesker. Tidvis litt som i Life of Brian, med alle sine motstridende folkefronter.
Framtiden vil fortelle oss om grepene som ble gjort og tidspunktet de ble innført på, var velfunderte eller feilslåtte. Kanskje evalueringen vil konkludere med at regjeringen brukte for lang tid før de tok grep? Eller kanskje vi vil godta tanken om at det å innføre strenge tiltak for tidlig, ville utløst reaksjoner og manglende vilje til å akseptere grepene – med negative effekter på lengre sikt.
bedriften inn i fortellingen om en grønnere økonomi.
◦ Hammerbloggen ◦ 