I Klassekampen den 11. august kaster jeg meg inn i debatten om avkolonisering av akademia, med et tilsvar til Bjørn Vassnes’ innlegg i Viten-spalten den 9. august. Her kan du lese en lengre, mer fullendt versjon av mitt kritiske innspill.
La meg først gi en kort oppsummering av debatten. Det startet med et forslag om å endre pensum på ulike fagfelt, med sikte på å redusere andelen vestlige bidrag, til fordel for ikke-vestlige forskere og tenkere. Tanken var at utdannelsen preges for mye av våre synsvinkler, og åpner seg for lite for alternative forståelsesmåter og kunnskaper. Jeg antar at en slik utfordring er mest aktuell for humaniora og samfunnsvitenskap, men det vil også berøre tekniske fagfelt, kanskje også naturvitenskapene. Les videre
Det har vært en krevende tekst å skrive, men, jo, tror jeg har fått det til. Det har blitt ei bok for den som både vil forstå Foucaults begrepsunivers, og samtidig se hvordan analysegrepene kan anvendes til å belyse ikke bare barnehagen, men også helse, skole, NAV eller andre utsnitt av det moderne samfunnet. Det meste som behandles, kan gjenfinnes i de fleste velferds- og profesjonsfelt, for den som vil la seg inspirere.
De tre tekstene ble publisert i Klassekampen 11. februar. La meg her gjengi en del sentrale punkter, og slik skrive dem sammen til en helhetlig refleksjon. 
På jorda forvitrer naturen og livet i skremmende tempo. Noen sier at det dør ut arter opptil tusen ganger raskere enn naturlig er. Jeg tror ikke så mange vet dette. Og de som vet, tar det kanskje ikke innover seg? Så stopp nå opp og tenk etter: livet dør, tusen ganger raskere enn dersom vi mennesker ikke hadde tatt oss så altfor mye til rette.
En dag, ei natt, og en ny dag, i november 2002, sov jeg 27 timer i strekk.
